PÅ ROSKILDE: Cezinando har vært på Roskildefestivalen fire ganger. I år er han for første gang til stede som artist. Foto: Torben Christensen / Scanpix
PÅ ROSKILDE: Cezinando har vært på Roskildefestivalen fire ganger. I år er han for første gang til stede som artist. Foto: Torben Christensen / ScanpixVis mer

Konsertanmeldelse: Cezinando på Roskildefestivalen

Ikke helt perfekt

Det tok en hel konsert, men Cezinando fikk til slutt liv i trøtte festivalpublikummere.

KONSERT: Du må ha et hjerte av stein for ikke å bli sjarmert av Kristoffer Cezinando Karlsen (22).

Han kommer slentrende inn på scenen med litt bøyd nakke, iført et fargesprakende antrekk og et lurt smil, før han legger klokkeklar autotune-vokal på åpningslåta «Uansett».

Cezinando

4 1 6
Hvor:

Apollo-scenen, Roskilde

Tilskuere:

Cirka 2500

«Ikke alt i konserten var bra nok, men slutten var perfekt.»
Se alle anmeldelser

To låter inn i settet rekker han armene triumferende i været:

- Jeg er på ROS-KIL-DEEE!

Sjarmis

Gjennom hele konserten gir Spellemann-vinneren uttrykk for hvor glad han er for å være på den danske festivalen, til stor applaus og jubel fra de 2000 nordmennene og 500 resterende publikummerne på sletta.

Fra scenen dedikerer han opptredenen til fetteren Tommy, som nylig døde brått.

Denne ærligheten er en av Cezinandos største forser. I tillegg til den musikalske lekenheten, den unike syngerap-flyten og de solide produksjonene er det nettopp ærligheten i tekstene som gjorde «Noen ganger og andre» (2017) til et karrieredefinerende album.

Gi meg noe bass

Etter Cezinandos konsert på Bergenfest i juni beskrev VG Cez-bassen som «en raust dundrende frekvens» som tidvis overdøvet både vokal og musikere.

Når Roskildefestivalen da opplyser at bassanlegget på Apollo-scenen opprinnelig er utviklet til NASA i forbindelse med testing av romraketter (!), var det grunn til å frykte en bass som skulle riste innvollene til ugjenkjennelighet.

Slik ble det altså ikke. Bassen er utvilsomt tilstedeværende på Roskildefestivalen, og gir lydbildet dybde og dunder - på den gode måten. Frekvensen spiller fint på lag med Cezinandos vokal, som står godt ut i lydbildet hele veien.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Verre er det med mellomtonene, som i starten av konserten er fraværende, og som gjør at kompet på flere låter - som «Heia meg» - føles noe spinkelt.

Cezinando har ekstravagant nok med seg både strykere og blåsere på scenen. De blåkledde musikerne får heldigvis større plass i lydbildet etter kort tid, og er med på å gi ytterligere fylde og trøkk til Ole Torjus Hofvinds lekne/lekre produksjon.

MED BAND: Cezinando hadde med seg både strykere, blåsere og trommis til Roskildefestivalen. Foto: Torben Christensen / NTB scanpix
MED BAND: Cezinando hadde med seg både strykere, blåsere og trommis til Roskildefestivalen. Foto: Torben Christensen / NTB scanpix Vis mer

Sliter med å engasjere

I konsertens midtparti sliter Cezinando med å engasjere publikum.

Kanskje fordi det er tidlig på dagen, og mange har kravlet rett ut av teltene sine og bort til Apollo-scenen.

Men kanskje mest fordi han her spiller låter som «Selv du» og «Stillhet som skriker til meg». Sterke låter på plate, men de evner ikke å engasjere festivalpublikummerne denne ettermiddagen - uansett hvor fint og inderlig Cezinando synger og danser. Slikt blir det dessverre snakkefest av.

Under nakne «Tommel på vekta» nekter plutselig artistens mikrofon å fungere. 22-åringen gjør et hederlig forsøk på å holde showet i gang, men ender opp med å stoppe låta og starte fra begynnelsen når mikrofonlyden er tilbake.

Finalefest

Mot slutten av konserten er det akkurat som om det blir ekstra liv i både publikum og Cezinando selv.

Finalefesten starter med «Botanisk hage» fra 2016-albumet «Barn av Europa». Her får strykerne virkelig fleske til!

Artisten fortsetter med årsferske «Ingen lager helvete som vi», der publikum bidrar med en, ehm, helvetes allsang.

VANT SPELLEMANN: Under årets Spellemann-utdeling vant Cezinando to priser. Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer Vis mer

Under «Vi er perfekt men verden er ikke det» skimtes både tårer og trøstende klemmer.

Ikke urinstøv, bare Cezinando

Og så kommer låta som måtte komme. Låta som gjorde at Cezinando for alvor tok steget fra «ung og lovende» til «allemannseie». Som Julie Andem ga en plass i «Skam», og som dermed ga Cezinando en fanskare også utenfor Norge.

«Håper du har plass» er gåsehudframkallende. Det er mye snakk om urinstøv på Roskilde, men det er ikke derfor undertegnede blir blank på øynene foran Apollo-scenen.

Cezinando gir seg modig nok ikke her, men avslutter med Chirag-samarbeidet «Er dette alt», godt hjulpet av sin vindmølle-dansende hypeman B Boy Myhre, og tar en seiersrunde i baris foran det jublende publikummet.

For å leke litt med Cez' egne ord:

Ikke alt i konserten var bra nok, men slutten var perfekt.