Ikke helt som andre familier

Sjarmerende serie om en familie som våger.

TV: Eventyreren Stein P. Aasheim (51) er ikke som andre familiemenn. Han klarer å overtale kone og to døtre til å bo et helt år på Svalbard - og ikke i siviliserte Longyearbyen. Nei da, hans destinasjon er en liten og primitiv plankehytte fra 1930-tallet. Oppholdet dokumenteres med et enkelt kamera, som både er til glede og irritasjon, skal det vise seg.

Det første avsnittet er egentlig bare innledningen til oppholdet, 30 komprimerte minutter om flytting og tilpassing, fiske og fangst og en tiltakende bekymring for den ukjente mørketida.

Garn og gevær

For oss som lever i daglig nærkontakt med Rema og Rimi høres det direkte uoverkommelig ut å skulle sørge for mat i flere måneder framover med garn og gevær. Men familien Aasheim er barskere enn som så. Eldstedatter Eline på 13 er for eksempel frustrert over at mamma Ragnhild (Amundsen) er lovet å få skyte den første reinen, selv om Eline har en på skuddhold.

Eline skal egentlig begynne på ungdomsskolen, mens lillesøster Ingvill (6) skal inn i sitt første skoleår. Dermed opprettes Austfjordneset barne- og ungdomsskole, et annet bruksområde for den 25 kvadratmeter store fangsthytta.

Reality

Og akkurat som hytta de bor i, er også dokumentaren blitt en ganske primitiv affære. Den er sjarmerende og hjemmesnekret, og får unektelig en slags reality-stemning over seg. I dette tilfellet er det da også for en gangs skyld en korrekt bruk av ordet «reality». Ellers vil jeg gi trekk for Aasheims fortellerstemme, som er så jevn at selv dramatiske hendelser ikke markeres i noen grad. De kunne med hell ha brukt en ekstern kommentator under etterarbeidet.

Men ellers: En både sjarmerende og spennende serie om en familie utenom det vanlige.