UVANLIG GREP: Jørgen Gunnerud har skrevet en eksperimentell kriminalroman som ikke innfrir forventningene. 
Foto: THOMAS RASMUS SKAUG
UVANLIG GREP: Jørgen Gunnerud har skrevet en eksperimentell kriminalroman som ikke innfrir forventningene. Foto: THOMAS RASMUS SKAUGVis mer

Ikke helt vellykket denne gang

Diffus og nesten eksperimentell krim.

||| BOK: Jørgen Gunnerud er en av nasjonens mest særegne kriminalforfattere, og bøkene om Kripos-etterforsker Knut Moen hører vanligvis til blant årets høydepunkter.

Annerledes
Men «Byen med det store hjertet», den åttende boka med Moen i hovedrollen, er såpass annerledes i forhold til sine forløpere at den må anses som en ganske eksperimentell kriminalroman. Det skyldes at forfatteren har gjort et uvanlig grep med å la heltefiguren anta en ren betrakterrolle, Knut Moe er nesten ikke direkte involvert i etterforskningen. Og dødsfallene som skal oppklares fant sted før bokas handling begynner.

Står i stampe
For å få færre reisedøgn og muligens redde samboerskapet, har Knut Moen søkt om overflytting til en annen avdeling. Dermed ender han opp med å grave i en forsvinningssak som står i stampe: Linn Fostervoll, reporter i NRKs «Brennpunkt»-redaksjon, ble borte under en handletur til Sverige, og like etter begår hennes ekssvigerfar selvmord. Og så skjer det mer: På grunn av sabotasje føler Moen seg tvunget til å si opp jobben i politiet, men han fortsetter å følte Fostervoll-saken på avstand, med en forretningsadvokat og hans millionærklient som oppdragsgivere.

Stivner
Fra da av stivner handlingen i «Byen med det store hjertet», og resten av romanen er omtrent uten framdrift.

Siden Knut Moen står såpass fjernt fra hendelsene blir intrigen både diffus og uengasjerende, og som variasjon over temaet drapsetterforskning blir dette et ikke helt vellykket eksperiment.

Ikke helt vellykket denne gang

Anmeldelsen sto på trykk i Dagbladet 2. november 2009.

EKSPERIMENTELL: Jørgen Gunnerud

Foto: TORBJØRN GRØNNING
EKSPERIMENTELL: Jørgen Gunnerud Foto: TORBJØRN GRØNNING Vis mer