KVALITET: Prøv om du kan finne den samme roen i apotekkøen som du finner der du står i kaffekø og venter på din spesialkaffe, skriver artikkelforfatteren. Foto:  Gorm Kallestad / NTB Scanpix
KVALITET: Prøv om du kan finne den samme roen i apotekkøen som du finner der du står i kaffekø og venter på din spesialkaffe, skriver artikkelforfatteren. Foto:  Gorm Kallestad / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Medisiner

Ikke kast papirresepten din!

Neste gang du står og tripper utålmodig i apotekkøen, send en varm tanke til de bak skranken som bruker tid på å sjekke dine legemidler, doser, styrker, interaksjoner.

Meninger

Resepter skrevet på papir er snart historie. Hvis du har en gammel papirresept liggende, ikke kast den! Den vil snart være et samlerobjekt på linje med gamle pengesedler.

På bare tre år er over 80 prosent av alle resepter blitt elektroniske. Men hvem savner vel papirreseptene som hadde en lei tendens til å forsvinne nederst i dameveskene eller herrelommebøkene? For de aller fleste er e- resepten en kjærkommen revolusjon.

Resepter fra datamaskin har lenge vært standard, printet ut som en konkret avskjedsbeskjed fra fastlegen om at konsultasjonen var over. Borte er gjettekonkurransen hvor apotekfarmasøyten prøvde å tolke håndskrifter fra hundrevis av forskjellige leger. Er dette en r eller en s? Er det kanskje en c eller en l? Men har noe gått tapt på veien fra papirresept til e-resepter, fra det håndfaste til det digitale?

Tiden det tar for apotekpersonalet å ekspedere medisinene dine, den går nå fortere. «Gevinstrealisering», som det heter på byråkratspråket, betyr at noe skal spares inn. For e-resepter er det snakk om tid. Det positive med e-resepter er at man reduserer sjansen for overføringsfeil fra papirresepten til apotekets datamaskin. Informasjonen din om alder, kjønn, adresse, lege, og all informasjon om legemiddelnavn, styrke, dosering og bruksanvisning: alt dette slipper apotekpersonalet å punsje inn på nytt i sitt datasystem.

Undersøkelser viser imidlertid at ca. to-åtte prosent av resepter inneholder feil. En av farmasøytens oppgaver er å være sikkerhetsnett for å fange opp eventuelle feil eller uklarheter på resepten. I tillegg til å sjekke for feil på resepten, sjekker også apotekfarmasøyter om noen av medisinene dine ikke kan brukes sammen, såkalte interaksjoner. Kanskje forsterker to medisiner hverandre, eller kanskje utlikner de hverandre? Kanskje bør de tas med flere timers mellomrom?

Kan ting gå for fort? Spørsmålet du og vi alle bør stille oss er om farmasøyten klarer å tenke alle disse tankene når hun ikke lengre må punsje inn dine legemiddeldata. Når e-resepten din, med alle sine opplysninger, bare popper opp på skjermen. Alarmbjellene som tidligere lyste opp på farmasøytens netthinne, i de minuttene det tok å legge informasjonen møysommelig inn. Når blikket hvilte på listen av fire-fem legemidler på samme resept. Perspektivet. Roen. Tiden.

Så neste gang du står og tripper utålmodig i apotekkøen, send en varm tanke til de bak skranken som bruker tid på å sjekke dine legemidler, doser, styrker, interaksjoner.

Når de ringer opp legen for å forhøre seg om dette er den riktige medisinen og dosen for deg. Når en farmasøyt dobbeltsjekker en annen ansatts reseptekspedisjon. Prøv om du kan finne den samme roen i apotekkøen som du finner der du står i kaffekø og venter på din spesialkaffe. For den tiden de bruker, er på kvalitet.

Skulle du lure på om du faktisk har noen e-resepter liggende et sted i den digitale skyen– for det har nemlig mange – logg deg inn på www.mineresepter.no.

–Og finner du en gammel papirresept – ram den inn og heng den på veggen. Du har nemlig levd i en tid av klenodier.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook