Ikke katedraler, men livssynsåpne rom!

Det humanistiske fellesskapet er et utgangspunkt for større engasjement.

FELLESSKAP: Forfatteren ønsker et fellesskap som kan gjøre noen dager annerledes enn alle hverdagene, gjennom å markere de viktige overgangene i livet. Bildet viser en borgerlig konfirmasjon i Rådhuset. Foto: Marianne Løvland / NTB Scanpix
FELLESSKAP: Forfatteren ønsker et fellesskap som kan gjøre noen dager annerledes enn alle hverdagene, gjennom å markere de viktige overgangene i livet. Bildet viser en borgerlig konfirmasjon i Rådhuset. Foto: Marianne Løvland / NTB ScanpixVis mer
Debattinnlegg

John Olav Egeland gjør noen viktige observasjoner i sin kommentar. Ikke minst er jeg enig i bildet av nåtiden: Ei tid med livssynsmessig mangfold og mindre tro. Ei tid da Den norske kirke begrunner sin særstilling med at vel er alle like, men kirken er nå likere, da. Utfordringen er vi også enige i: Å få til fredelig sameksistens basert på det nye mangfoldet. Et viktig premiss er at staten må likebehandle sine borgere, uavhengig av livssyn. Vi som er opptatt av dette bruker kreftene på samarbeid og dialog. Det betyr ikke slapp toleranse og unnfallenhet, men gir rom for en mer konstruktiv og nyansert kritikk av hverandres tanker og praksiser. Inntil videre får vi andre bidrag som kompensasjon for at kirken finansieres over offentlige budsjetter. Jeg tillater meg å minne om at HEF ble stiftet i 1956, og klarte seg på egne bein inntil livssynssamfunn fikk støtte fra 1981.
 
For egen del forsvarer Egeland en ateisme som bare er å erkjenne fraværet av gudstro, og lære seg å tåle tomrommet mellom tro og viten. Fint nok, men vi er noen som ønsker å høre til et fellesskap som kan hjelpe oss å formulere livssyn positivt — ikke bare som en negasjon. Et fellesskap som kan gjøre noen dager annerledes enn alle hverdagene, gjennom å markere de viktige overgangene i livet. Et fellesskap som kan være vaktbikkje for likebehandling og gi rom for etisk refleksjon på et rent menneskelig grunnlag.

Dette fellesskapet er på ingen måte nok i seg selv, men utgangspunkt for et engasjement i det store fellesskapet — det norske og internasjonalt. Derfor bygger HEF nettopp ikke "ateistiske katedraler", men arbeider for livssynsåpne rom vi alle kan bruke — religiøse, humanister og ateister. Vi samarbeider med dem som kjemper for retten til å ikke tro i land med undertrykkende regimer. For vi er på ingen måte fremme ved historiens sluttpunkt. Det er langt igjen før alle menneskers muligheter er realisert for alle.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.