Debatt: Kosttilskudd

Ikke kjøp kosttilskudd med påstand om effekt på helse

Sover du dårlig? Må du stå opp og late vannet om natten? Har du eller din kjære begynt å huske dårligere? Har du tunge og trette bein?

FRITT FRAM: Det er i øyeblikket fritt fram å spre reklame med eSfekt på alle aspekter ved vår helse uten at påstandene er vitenskapelig dokumentert. Vi trenger bedre beskyttelse mot markedsføringen av kosttilskudd, skriver artikkelforfatterne. Bildet er fra en helsekostbutikk. Illustrasjonsfoto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
FRITT FRAM: Det er i øyeblikket fritt fram å spre reklame med eSfekt på alle aspekter ved vår helse uten at påstandene er vitenskapelig dokumentert. Vi trenger bedre beskyttelse mot markedsføringen av kosttilskudd, skriver artikkelforfatterne. Bildet er fra en helsekostbutikk. Illustrasjonsfoto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer
Meninger

Vi utsettes daglig for reklame for kosttilskudd med påstått virkning på hukommelse, konsentrasjon, søvn, energi, hormonaktivitet, immunforsvar, blodsirkulasjon, fordøyelse, syn, hår, hud og negler, vannlating, ledd, muskler, sexlyst, blodtrykk og mye annet.

Finn Wisløff
Finn Wisløff Vis mer

Vi ser kanskje bilde av smilende forskere i hvitt som innestår for virkningen av produktet. Det kan være intervju med en kjendis som har hatt fantastisk effekt eller en vanlig kvinne eller mann som forteller om livet sitt før og etter kosttilskuddet. Totalt sett omsettes det for over to milliarder av slike kosttilskudd årlig i Norge (Statistisk sentralbyrå).

Hva er det som er galt med dette? Det er ingen eller svært mangelfull dokumentasjon av virkningen. Reklamen inneholder ofte noen overflatiske medisinske betraktninger og viser kanskje til «forskning», som ved nærmere ettersyn ikke holder mål.

Knut Engedal
Knut Engedal Vis mer

Det som er gjennomført av seriøse vitenskapelige studier på kosttilskudd viser enten ubetydelig eller ingen effekt eller til og med skadelig virkning.

Kosttilskudd klassifiseres ikke som legemidler, men reguleres av en egen Forskrift om kosttilskudd. Det er ikke tillatt i merking eller markedsføring å påstå eller gi inntrykk av at kosttilskudd forebygger, leger eller lindrer sykdom, sykdomssymptomer eller smerter. Dette vokter produsentene seg vel for å gjøre. Men er det virkelig noe skarpt skille mellom sykdom og helse, slik regelverket for bruk av ernærings- og helsepåstander forutsetter? Nei. Vi passer på helsen for å unngå å bli syke. Dagligdagse helseplager kan være symptomer på sykdom.

Regelverket for bruk av ernærings- og helsepåstander fastslår at det bare er helsepåstander som er godkjent av EU-kommisjonen etter innstilling fra EUs vitenskapelige komité som er tillatt brukt. Det er virksomhetens eget ansvar å følge dette regelverket, og Mattilsynet skal føre tilsyn med at regelverket følges. Det er imidlertid helt åpenbart at så ikke skjer. Det er i øyeblikket fritt fram å spre reklame med effekt på alle aspekter ved vår helse uten at påstandene er vitenskapelig dokumentert. Som et minimum burde vi kunne kreve at produkter uten dokumentasjon merkes med «Virkningene av dette produktet er ikke vitenskapelig dokumentert».

Denne reklamen treffer oss som brukere direkte. Når det gjelder legemidler er det derimot flere beskyttende ledd mellom produsentene og oss: vitenskapelige studier, godkjenning av Statens legemiddelverk og legens vurdering av deg. Men mellom deg og kosttilskuddet er lommeboka den eneste barrièren.

Vi trenger bedre beskyttelse mot denne markedsføringen. Når Mattilsynet ikke tar ansvar, hvem skal da gjøre det? Kan Forbrukertilsynet stoppe denne villedende reklamen? Hva mener helsepolitikerne? De er herved utfordret.

Gjennom et langt liv som leger har vi forsøkt å basere vår praksis på vitenskapelig dokumentasjon. Nå er vi vitne til at useriøse aktører sniker seg inn på arenaen gjennom en ubevoktet bakdør og tjener store penger på folks godtroenhet og angst for helse og sykdom.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.