Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Pensjon:

Ikke kødd med de uføre

Solberg-regjeringen bør gi uføre mer penger i alderspensjon enn de får i dag. Ikke mindre, skriver Ola Magnussen Rydje.

Tegning: Finn Graff.
Tegning: Finn Graff. Vis mer
Kommentar

Kalenderen kryper mot oktober. Statsbudsjett-årstid. Det betyr (forhåpentligvis) færre sirkusopptredener i og rundt regjeringsapparatet, og flere debatter om rettferdig byrdefordeling i velferdsstaten.

Og denne uka fikk vi en tjuvstart:

Solberg-regjeringen ønsker å spare 1,3 milliarder kroner på å gi uføre født etter 1954 mindre penger i alderspensjon enn de født før. Nærmere bestemt vil de ikke utvide det såkalte skjermingstillegget, en ekstrautbetaling på 7000 kroner for uførepensjonister, til å gjelde denne gruppen.

Slik er politikken: Noen må betale for at budsjettene skal gå opp.

Begrunnelsen er at dagens system åpner for at uføretrygdede som blir alderspensjonister kan få mer utbetalt enn yrkesaktive. Til Dagens Næringsliv forklarer arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) at «uføre – selv uten tillegg – [er] sikret et pensjonsnivå som er like høyt som en arbeidsfør som står i arbeid til 65–66 års alder.»

En yrkesaktiv som går av med pensjon tidlig i 60-åra kan ifølge regjeringen få opptil 50.000 kroner mindre i årlig alderspensjon enn en uføretrygdet.

Og slik kan vi ikke ha det, mener den borgerlige styresmakten. Hvorfor skal folk som har jobbet hele livet få mindre pensjonsutbetalinger enn de som ikke har gjort det? Regjeringen mener modellen er et brudd på arbeidslinja.

Umiddelbart framstår argumentet rimelig. Hvis det skal lønne seg å jobbe i Norge må det gjenspeiles i pensjonssystemet.

Problemet med regjeringens begrunnelse er at den ikke tar høyde for det mest sentrale poenget: Uføre kan ikke jobbe. Dermed kan de heller ikke opparbeide seg de samme rettighetene som arbeidsføre.

Derfor er det urimelig å sammenligne en arbeidsfør person som går av tidlig i 60-åra, med en ufør som ikke kan jobbe i det hele tatt. Gitt at den funksjonsfriske har fysiske forutsetninger til å jobbe lenger, og et faktisk arbeid å gå til, er det ikke urettferdig at uføre får mer pensjon enn den friske som selv velger å gå av tidlig.

Det er heller ikke slik at uføre favoriseres i dag. Selv med tillegget regjeringen ikke vil la gjelde alle, straffes folk som ikke kan jobbe for opptjening allerede i dagens ordning. Uføres utbetalinger er vesentlig lavere enn hva en frisk yrkesaktiv person som jobber frem til fylte 67 år vil få.

Kort forklart fungerer systemet slik:

Utbetalingen av uføretrygd slutter når folk fyller 67 år. Da får den uføre alderspensjon. Men uføres opptjening av alderspensjonsrettigheter slutter når de fyller 62 år. Det gjør at uføre mister fem opptjeningsår sammenlignet med en funksjonsfrisk som jobber frem til fylte 67 år. Det betyr i seg selv en reduksjon i alderspensjonen på mer enn 10 prosent.

Ved innføringen av pensjonsreformen ble det derfor bestemt at de uføre skulle gis en delvis skjerming mot det store innstrammingstiltaket i reformen: levealdersjusteringen. For folk født i 1954 betyr justeringen at pensjonen blir redusert med 6 prosent hvis de tar den ut når de fyller 67 år. Skjermingstillegget til de uføre, som regjeringen ikke vil la gjelde alle, ville gjort at reduksjonen bare blir på 3 prosent.

Pensjonssystemet belønner det å stå lenge i arbeid. Sånn må det nesten være, selv om også et slik system rammer skjevt og urettferdig. Hvis du kan jobbe, men går av med pensjon før tida, må du ta kostnaden av det selv. Alternativet ville blitt for dyrt. Vi har ikke råd til å gi arbeidsføre mennesker fulle pensjonsrettigheter for å gå av tidlig.

Men selv ikke arbeidsføre har like forutsetninger for å jobbe mye på slutten av arbeidslivet. Det er trolig langt lettere for en kommentator i Dagbladet å jobbe noen år ekstra enn for en industriarbeider med tung fysisk belastning. På dette området er systemet langt ifra perfekt.

FORBANNA: Dag Otto Øgle (75) er pensjonist og deltok på demonstrasjonen foran Stortinget. Han hadde laget sin egen plakat der det står at «etablerte politikere gir faen i pensjonistene, da gir vi faen i dem». Video og reporter: Jørgen Gilbrant Vis mer

Spørsmålet som stilles nå er likevel hva som er rettferdig for alle som ikke har muligheten til å påvirke egen pensjon ved å arbeide: uføre.

De fleste er enig i at uføre ikke skal få mer i pensjon enn hva som er maksimalt mulig for arbeidsføre. Men framfor å bruke tida på å finne ordninger der uføre kommer dårligere ut enn de kunne gjort hvis de jobbet hele livet, bør regjeringen stille seg dette spørsmålet:

Hvorfor skal uføre straffes økonomisk fordi de ikke står i arbeid til de er 67 år, når staten allerede har foretatt en grundig vurdering og konkludert med at personen ikke er i stand til å jobbe - og i forlengelsen - ikke kan opparbeide seg fulle rettigheter?

Velferdsstatens voktere bør heller gå i motsatt retning, og skåne uføre for levealdersjusteringen.

Fellesskapets sikkerhetsnett er til for å ta oss imot når vi uventet faller, og ikke er istand til å komme oss på beina igjen. Når vi utformer pensjonssystemet bør vi legge til grunn at de ville jobbet tida ut, selv om altfor få i den arbeidsføre befolkningen tar slike valg.

Noe annet framstår urettferdig.

Veien videre er derfor enkel: Ikke kødd med de uføre. Gi dem mer pensjon, ikke mindre.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling