Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Ikke kødd med Ski-Norge

Ingen tar det med vinteridrett så alvorlig som oss.

 VISTE VERDEN VINTERVEIEN:  Thorleif Haug på vei mot gull på 5-mila i Chamonix 1924. I etterkant ble denne konkurransen godkjent som tidenes første vinter-OL, og ble utgangspunktet for en heftig norsk debatt om hvor farlig det var med olympiske leker. FOTO:PRESSE SPORTS / SCANPIX.
VISTE VERDEN VINTERVEIEN: Thorleif Haug på vei mot gull på 5-mila i Chamonix 1924. I etterkant ble denne konkurransen godkjent som tidenes første vinter-OL, og ble utgangspunktet for en heftig norsk debatt om hvor farlig det var med olympiske leker. FOTO:PRESSE SPORTS / SCANPIX. Vis mer
Kommentar

NÅR det nå rapporteres fra kongressen til Den internasjonale olympiske komite (IOC) i Monaco at en samlet idrettsverden er sjokkert over Norges nei til å arrangere vinter-OL 2022, er egentlig alt som det skal være. Norge og internasjonal vinteridrett har aldri passet helt sammen. Til det er vi nordmenn definitivt for høye på oss selv.

I Monaco har delegatene de siste dagene enstemmig vedtatt alle de endringene av den olympiske bevegelsen som IOC-president Thomas Bach lenge har varslet. Riktignok kom enstemmigheten gjennom enkelte av de førti reformpunktene som resultat av mild tvang, men flertallets ønske var ikke til å ta feil av. Som en av delegatene lakonisk uttalte før avstemningen:

- Enten endrer vi oss, eller så blir vi endret.

IOC-kongressen valgte det første og vedtok blant annet at lekene heretter skal tilpasses søkerbyenes ønsker, at de skal bli billigere, ta tydeligere miljøhensyn, sikre anleggsarbeiderne rettigheter, ta bedre vare på sport for funksjonshemmete, få opp kvinneandelen til 50%, stoppe seksuell diskriminering, gjøre den etiske kommisjonen mer uavhengig og åpne IOCs egne regnskaper etter kravene i standarden for internasjonal finansrapportering (IFRS).

PUNKT for punkt framstår de planlagte reformene i den olympiske bevegelsen som ønskene fra et velment sosialdemokratisk seminar, men sånt er det visst vanskelig for oss nordmenn å forbinde med den tradisjonelle forestillingen om Ringenes Herrer. Aftenpostens utsendte reporter til kongressen valgte for eksempel å vinkle reportasjen sin om disse reformvedtakene på problemstillingen om det er troverdig å vedta billigere OL i en så dyr hotellby som Monaco. For utenlandske idrettsledere tror vi definitivt ikke på.

Årets mest spennende idrettsbok handler om nettopp det. Halvor Kleppens "De kalde lekene" er historien om den norske kampen mot utenlandsk innblanding i vår egen skisport; en kamp som får de siste års krangling om Petter Northugs farvel med landslaget til å framstå som en mild bris i forhold til stormen på 1920-tallet mot å delta i vinter-OL.

Kleppens imponerende bok er et resultat av et langt forskningsarbeid og var i utgangspunktet knapt tenkt som noen bakgrunn hverken for Høyres nei til å arrangere vinterlekene i Oslo 2022 eller den tydelige reformen av den olympiske bevegelsen. Likevel gir den kunnskap til å forstå litt mer av begge deler.

ELLERS er den norske selvtilfredsheten tidvis knapt til å forstå. Da idrettslederne etter de første halvt offisielle vinterlekene i franske Chamonix 1924 forsøkte å hindre at norske utøvere ble med på slike konkurranser, fremmet skipresident Einar Lindboe sommeren etter forslag for skitinget om å "bekjæmpe vintersportens tilknytning til internasjonale stevner".

På tinget ble forslaget endret til å omhandle bare olympiske leker, men ble så vedtatt enstemmig. Der skilederne rett etter første verdenskrig hadde omfavnet tanken om å få arrangere et vanlig OL i Kristiania i 1924 med skisport på programmet, var den olympiske bevegelsen på få år blitt en styggedom i Norge. Bakgrunnen var frykten for at utlendingene ville kreve spesialisering av den allsidige norske skisporten ved å innføre langrenn og hopp. Skulle Norge likevel være med; måtte det bli som skipresident Lindboe uttrykte det, "for å vise disse folk den maate hvorpaa skiidrett drives her".

I tillegg var et norsk OL med et beregnet budsjett på 7 millioner kroner; rundt 140 millioner etter dagens kurs, plutselig for dyrt. Den norske krigsprofitten fra handelsflåten hadde forsvunnet i nedgangstidene, og politikerne syntes det var viktigere ting å bruke penger på enn sport.

LIKEVEL preget vintersporten samfunnsdebatten i flere år. Norge ble desidert beste nasjon i Chamonix, og den suksessrike troppen ble etter en måned på turne møtt av opp mot  50 000 begeistrete landsmenn da OL-båten fra Fred Olsens rederi la til kaia i Kristiania. Fortellingene om de norske framgangene i de franske alpene var populært avisstoff. Allerede etter den første skiøvelsen med norsk seier på 5-mila kom den seinere legendariske tittelen over hele førstesida til bladet "Norsk Idrætsliv og Sport": "Vi viste verden vinterveien".

Den norske hovedlederen for disse første vinterlekene konkluderte innsatsen slik:

- Skistevnet i Chamonix har til overflod vist at Norges absolute overlegenhet paa skiløpningens omraade, og vor deltagelse har været til ære ikke bare for norsk skiløpning, men ogsaa for Norges land.

Men slik sportslig framgang presset spørsmålet om norsk OL-deltakelse  seg derfor fram igjen på skitinget i 1927 i forkant av de neste vinterlekene i St.Moritz.

På dette tinget viste en kretsrepresentant fra Vestfold alvoret i saken ved å si følgende om viktigheten av å stå imot den nye tid:

- Mistillitens sæd er kastet ut og det gjelder nu for de som støtter Skiforbundets styre i denne sak å stå rygg mot rygg for å verge Skiforbundet mot å komme i hendene på menn, der setter sensasjon og reklame høiere enn den jevne, sikre og helt uimotståelige utvikling som vår herlige nasjonalidrett med sine fremragende ledelse har hatt hittil.

APPELLEN hjalp ikke. Med to stemmers overvekt sa skitinget endelig ja til norsk deltakelse i vinterlekene. Seinere ble de norske skilederne også presset til å åpne idretten for den såkalte "hotellsporten"; altså alpine konkurranser utviklet som underholdning for hotellgjestene i Alpene.

Opprinnelig var dette aktiviteter som slalåm, kneiklåm og vill-låm som startet som idrettstevlinger i Telemark på 1880-tallet, for så å bli introdusert under de store skikonkurransene i Kristiania. Nordmenn flest ville heller ha den rene skiidretten med utfordringer både i nedoverbakker, hopp og utholdenhet. Slik var det etter hvert mellomeuroperne som kranglet om den norske skiøvelsen slalåm var best å kjøre med "Telemarksving" med trykk på ytterskia eller "Kristianiasving" med trykk på innerskia.

Først seint på 1930-tallet slang de beste norske hopperne seg med i den nye populære alpinsporten. Det har seinere ved hjelp av Aamodt, Kjuus, Lund Svindal og Jansrud i kombinasjon med kombinerthelter, langrennsløpere, skiskyttere og hoppere gjort Norge til beste nasjon totalt i vinter-OL.

Men altså fortsatt helst på vår egen måte.

PS) Halvor Kleppens idrettshistoriske vinkel i denne boka er avsløringen av hvordan de svenske idrettslederne lenge var enda mer avvisende enn de norske skilederne i forhold til å få etablert et eget vinter-OL. Det har da også fått sin historiske konsekvens siden Sverige foreløpig ikke har fått lov til å arrangere vinterlekene.
Boka "De kalde lekene" er utgitt av Akilles Forlag, og inneholder dessuten en bred samling gamle plakater og sportsbilder. Slik blir dette både en fin fortelling og en skattekiste for de som er glad i vinteridretten vår.

 

DEN HELLIGSTE PLASSEN:  Stint av folk rundt unnarennet i Holmenkollen. Det var denne skitradisjonen vi ikke alltid ville dele med alle. ILLUSTRASJON: Akilles Forlag.
DEN HELLIGSTE PLASSEN: Stint av folk rundt unnarennet i Holmenkollen. Det var denne skitradisjonen vi ikke alltid ville dele med alle. ILLUSTRASJON: Akilles Forlag. Vis mer
NORGE I OL LIKEVEL:  Etter hard debatt sendte Norge likevel skiløpere til OL i St. Moritz 1928. Her leder Ole Reistad det norske laget til seier i militært langrenn med skyting. FOTO: SCANPIX/ARKIV.
NORGE I OL LIKEVEL: Etter hard debatt sendte Norge likevel skiløpere til OL i St. Moritz 1928. Her leder Ole Reistad det norske laget til seier i militært langrenn med skyting. FOTO: SCANPIX/ARKIV. Vis mer