#LITTDRITT: Coop nekter å slutte å selge egg fra høner i bur, som eneste dagligvarekjede i Norge, skriver kronikkforfatteren.


Foto: Marit Hommedal / Scanpix
#LITTDRITT: Coop nekter å slutte å selge egg fra høner i bur, som eneste dagligvarekjede i Norge, skriver kronikkforfatteren. Foto: Marit Hommedal / ScanpixVis mer

Egg fra burhøns:

Ikke la «litt mitt» være #littdritt!

Høner i bur er #littdritt. La dem heller gå fritt! Det er vår oppfordring til konsernledelsen i «Coop – litt ditt».

Meninger

Sjansene er store for at du som leser dette er medlem eller kunde av Coop – og at du helt garantert kjenner noen som er det. Coop har nemlig over 1,6 millioner medlemmer over hele Norge. Coop er et kjempestort forbrukersameie som sier at det er «litt ditt».

Dette høres i utgangspunktet appellerende ut. Delingsøkonomi er i vinden og hvem vil vel ikke ha en bit av det store forbrukerutbyttet deres. Men dessverre er det ikke alt ved sameiet vi kunder vil være del av. En aktuell sak her er salg av buregg.

Konsernledelsen i Coop nekter nemlig å slutte å selge egg fra høner i bur. Vi i Anima – Stopp dyremishandling har forsøkt å overbevise dem gjennom dialog i 9 måneder, men uten hell. Sameiet står tilbake som eneste dagligvarekjede i Norge som ikke vil kutte buregg. Dessuten er de en av de siste dagligvarekjedene i hele Skandinavia som forsvarer de kontroversielle eggene, og de begynner til og med å sakke akterut i forhold til baltiske land.

Det vil kanskje komme som en overraskelse for mange at aktører som Lidl, McDonalds og amerikanske fengsler er foran Coop når det gjelder hønevelferd. De har alle vedtatt å kutte buregg. Tusenvis av høner holdes innesperret i bur hele livet for at Coop kan selge de aller billigste eggene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Uansett om man da bærer på de gule bæreposene fra Extra, de grønne fra Mega, eller de hvite og røde fra Matkroken, vil man gjerne slippe å ha medansvar for at forbrukersameiet ikke vil sette hønene fri. Akkurat her vil vi ikke at Coop skal være «litt vårt».

La oss slå det fast med en gang. Det å holde høner innesperret i bur hele livet er noe dritt.

Jeg husker første gang jeg besøkte et anlegg med burhøner. Jeg gikk inn hoveddøra og kom til et rom hvor jeg måtte ta på overtrekksdress og lue. Så ble jeg ført inn i en stor hall. Her var hønene. Det var mørkt og bare så vidt lys.

Utenfor skinte den sterke vårsola, men her inne var det umulig å si om det var dag eller natt. Her i tussmørket satt det tusenvis av høner. Høne på høne. I nettingbur på nettingbur. I etasje etter etasje. I burrekke etter burrekke.

Det var med tungt hjerte jeg gikk derfra. Det føltes så feil at jeg kunne gå mens hønene måtte bli igjen der inne resten av livet. Det var rett og slett noe dritt.

Selv sier Coop at de tar dyrevelferd alvorlig. De har nedfelt i verdigrunnlaget sitt at de skal vise omtanke for mennesker og dyr. De har til og med en dyrevelferdspolicy.

Dyrevelferdspolicyen deres ser fin ut på overflaten. Den har formuleringer som kan lure enhver til å tro at her er alt på stell. Men når de som siste matbutikk fortsatt selger egg fra høner i bur, må det slås fast at formuleringene ikke er mye verdt.

Jeg husker da vi som barn malte egg til påske både på skolen og hjemme. Det første vi gjorde var å kakke hull i toppen og bunnen av egget for å blåse ut innholdet. Etter innholdet var blåst ut gjorde vi oss flid med å male egget så vi kunne henge det opp som pynt.

Når jeg tenker på dette påskeritualet vi gjorde som barn får jeg assosiasjoner til det konsernledelsen til Coop har gjort med dyrevelferdspolicyen deres. Tømt den for matnyttig innhold og malt den staselig på utsiden. Dyrevelferdspolicyen til Coop som et påskeegg – skjønnmalt på utsiden og hul på innsiden.

Når virksomheten som er «litt mitt» går i forsvar for buregg, sier de at «det ikke kan begrunnes i dokumenter» at det er bedre for hønene å gå fritt enn å være i bur. Men saken er at burhøner har så liten plass at ikke kan flakse med vingene eller utleve naturlig adferd som å skrape i jorda.

Vanlige folk vil nok også si at her bør Coop bruke sunn fornuft i stedet for å lete selektivt i dokumenter. Det er opplagt at det er bedre å være fri enn å være innesperret. Både mennesker og dyr vil foretrekke å være fri.

Å kreve at et slikt naturlig frihetsønske skal begrunnes i dokumenter viser mangel på kontakt med grunnleggende instinkter som er felles for både mennesker og dyr.

Konsernledelsen skjønner nok selv at dette argumentet er svakt. Derfor pleier de å legge på et par ekstra forsvarsargumenter.

For eksempel sier de at buregg tross alt er lovlig. Som kunde blir jeg nesten perpleks. På hjemmesiden sin og i sosiale medier skryter Coop av miljø og bærekraft, så kontrasten blir grell når de peker på ren lovlighet av hva de tillater seg når det gjelder dyrevelferd. Som kunde hadde jeg uansett ikke forventet at Coop gjorde seg skyldig i lovbrudd ved å selge ulovlig produserte egg.

Til slutt peker Coop på at de tross alt er best på økologi. Men hva hjelper det å selge mange økologiske egg når man selger enda flere buregg?

Sentralt i det økologiske verdigrunnlaget står fokuset på dyrevelferd. Derfor burde Coop ha vært den første kjeden til å kutte egg fra hønene som har det desidert verst. I stedet står de igjen som den eneste som ikke har gjort det.

Et vedtak fra Coop om å kutte buregg vil påvirke nærmere en tredjedel av Norges befolkning, samt tusenvis av høner. Ved slike store beslutninger kan det lønne seg å sove på saken.

Derfor anbefaler vi ledelsen i Coop å ta seg en høneblund. Når hanen galer i morgen tidlig og konsernsjefen spiser frokosteggene håper vi de slik som alle andre dagligvarekjeder innser at buregg må bort fra hyllene.