Ikke «bare et bygg»

Statsråd Aasrud hadde neppe sagt noe slikt om hun hadde blitt spurt om symbolverdien til Slottet, til Stortinget, til Nidarosdomen.

SYMBOLTUNGT:  Øverst oppe, under takgesimsen, står notetegnene til «Ja, vi elsker» hogget i granitt. Kan det bli mer symboltungt? spør artikkelforfatteren.
 Foto Jacques Hvistendahl
SYMBOLTUNGT: Øverst oppe, under takgesimsen, står notetegnene til «Ja, vi elsker» hogget i granitt. Kan det bli mer symboltungt? spør artikkelforfatteren. Foto Jacques HvistendahlVis mer
Debattinnlegg

Administrasjonsminister Rigmor Aasrud var ganske uheldig i et intervju i Dagsavisen 12.11.11. På spørsmål om riving eller bevaring av høyblokka i regjeringskvartalet sa hun: «Jeg mener at et bygg bare er et bygg. For meg er det veldig lite symboltungt.» Landet har mange symbolbygg, bygg som forteller en spesiell historie og som gir verdi langt ut over den rene bruksnytten. Signalbygg er et nyere ord om det samme: Bygg som gir spesielle signaler - om makt, om tro, om historie, om skjønnhet.

Statsråd Aasrud hadde neppe sagt noe slikt om hun hadde blitt spurt om symbolverdien til Slottet, til Stortinget, til Nidarosdomen eller Håkonshallen - eller husmannsplassen der Alf Prøysen vokste opp. Hadde disse bygningene blitt skadet av bomba til en terrorist, ville alle vært enige: Selvfølgelig skal bygningene settes i stand, de er jo viktige symboler: For staten, for folket, for kirken, for nasjonen, for historien vår. En behøver ikke være monarkist for å mene at Slottet er et viktig bygg som må tas vare på; en behøver ikke være kirkemedlem for å mene at kirkene våre er viktige hus i byer og bygder. Ved siden av høyblokka står den gamle regjeringsbygningen fra 1905, arkitekt Henrik Bull. Ta en titt opp på langfasaden mot Høyesteretts plass: Øverst oppe, under takgesimsen, står notetegnene til «Ja, vi elsker» hogget i granitt. Kan det bli mer symboltungt?

Høyblokka, ferdig 1959, er et viktig symbol for det nye, demokratiske Norge etter 2. verdenskrig, et viktig symbol for det nye samfunnet, der alle skulle behandles likt. Høyblokka er uttrykk for et samfunn som skulle rette blikket framover, et nøkternt bygg uten referanser til historien, uten blikk tilbake til det gamle klassesamfunnet. Og høyblokka er førsteklasses arkitektur, framhevet i alle arkitekturbøker som et av de beste eksemplene på modernistiske bygg i Norge: Et høybygg i armert betong, der de bærende søylene gir en fri planløsning uten bruk av indre bærende vegger. Fasadene har det eldste bevarte eksemplet på «naturbetong», en ny metode utviklet av arkitekten, Erling Viksjø. Innslag av singel i sementoverflaten ga rike muligheter for dekorativ behandling av betongfasadene. En rekke kjente kunstnere bidro i utsmykking av vegger ut- og innvendig i høyblokka og den seinere Y-blokka, ferdig 1970: Carl Nesjar, Kai Fjell, Pablo Picasso, Inger Sitter og flere andre.

Før bombeangrepet arbeidet Riksantikvaren med en verneplan for regjeringskvartalet. Undersøkelsene etter angrepet konkluderer med at ingen av bygningene er så skadet at de ikke kan settes i stand. Statsråd Aasrud bekreftet dette forleden dag.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.