UTMATTENDE:  Ønsker kunnskapsminister Kristin Halvorsen at hørselshemmede skal gå integrert på en vanlig skole, og bli utmattet før de er halvveis i mål?  spør artikkelforfatterne.  Foto: Øistein Norum Monsen
UTMATTENDE: Ønsker kunnskapsminister Kristin Halvorsen at hørselshemmede skal gå integrert på en vanlig skole, og bli utmattet før de er halvveis i mål? spør artikkelforfatterne. Foto: Øistein Norum MonsenVis mer

Ikke legg ned skolen vår

Vi begge hadde noe tilrettelegging på barne- og ungdomsskolen, men det fungerte aldri optimalt.

23. februar kunne vi lese i Dagbladet at HLF Briskeby, en videregående skole for hørselshemmede, står i fare for å stenge som følge av økonomiske utfordringer. Dersom den legges ned, forsvinner et nødvendig og unikt tilbud for landets unge hørselshemmede.

Som tidligere elever på denne skolen og som hørselshemmede, reagerer vi på utviklingen. Hva innebar egentlig skolegangen på HLF Briskeby for oss?

Vi begge hadde noe tilrettelegging på barne- og ungdomsskolen, men det fungerte aldri optimalt. Det var en slitsom og urolig fase i livet. Vi fikk ikke med oss alt av undervisningen og fordi vi var redde for å gå glipp av noe, ble mye av fritida brukt på lekser. Det gjorde at det sosiale livet fikk lide. Hva gjør dette med et ungt menneske? En blir sliten, lei og får lav selvtillit.

På HLF Briskeby forsto vi hvor mye læring vi hadde gått glipp av på ungdomsskolen. Her var alt tilrettelagt, med få elever i klassen, teleslynge i alle rom og mikrofoner til alle elever. Det var lærere med erfaring og evne til å legge opp undervisningen for hørselshemmede elever. Alle elevene hørte dårlig og vi slapp følelsen av å bli særbehandlet. Samlet gjorde dette at vi kunne senke skuldrene og fokusere på å lære.

Det skjedde noe med oss. Livskvaliteten økte. Vi fikk mulighet og motivasjon til å tette igjen kunnskapshullene. Vi opplevde faglig utvikling og fikk tilbake fritida. Skolen åpnet et potensial i oss, selvtilliten vokste og etter hvert mestret vi både det faglige og det sosiale. Da de videre veivalg skulle bestemmes, sto vi godt rustet til å ta høyere utdanning.

Ville vi fullført videregående skole dersom vi hadde gått integrert på vårt hjemsted? Kanskje, men det ville tatt lengre tid. Å dra med seg kunnskapshull fra ungdomsskolen gir dårlige forutsetninger for å gjennomføre. Det ville kostet for mye krefter å gjennomgå flere års skolegang i store klasser, med dårlig tilrettelegging og med lærere som også skal ta hensyn til andre elevers utfordringer.

Med dette som utgangspunkt, vil det å legge ned HLF Briskeby resultere i at unge hørselshemmede mister et nødvendig alternativ til den videregående skolen på hjemstedet. Ønsker kunnskapsminister Kristin Halvorsen at hørselshemmede skal gå integrert på en vanlig skole, og bli utmattet før de er halvveis i mål? Eller vil kunnskapsministeren at hørselshemmede skal utnytte sitt potensial fullt ut og nå sine yrkesmessige mål?

Ut av HLF Briskeby kommer framtidige arbeidsføre mennesker, med vilje og motivasjon til å ta høyere utdanning og bli en del av arbeidslivet. Er ikke staten og velferdssamfunnet tjent med at unge hørselshemmede får utnyttet sine ressurser, kommer seg i arbeid og bidrar til samfunnets goder på lik linje med andre? Uten å ha fullført videregående skole og tatt høyere utdanning, stiller hørselshemmede svakere i et allerede utfordrende arbeidsmarked for funksjonshemmede.

For oss hørselshemmede betyr skolegangen på HLF Briskeby veldig mye. Forsvinner skolen, mister vi et sikkerhetsnett og muligheten til å få en optimal skolegang og framtidig jobb.

Følg oss på Twitter