Ikke lenger en slyngplante i forlagsskogen

TOM HARALD JENSSEN er konserndirektør i danske Egmont og Norges tredje største bokforlegger. Nå har han gjort ukeavisa Ny Tid til nyhetsmagasin, og stanser neppe Damm-ekspansjonen med det.

FORLAG? Det var Gyldendal, Aschehoug og Cappelen, det. De ruvende trærne i forlagsskogen der lille Damm bare var en unnselig plante i lyngen med Astrid Lindgrens barnebøker og noen spill som synlige kjennetegn. Sånn var det og sånn skulle det forbli i den velregulerte, uforanderlige norske bokbransjen, der kampen om bokkrona ble ført med kultivert kryssende klinger og Børsen bare var et ytterst lite eksponert avlukke i Katedralen. Konsensus rådde og alle kjente sin plass - eller ble vennlig, men bestemt gjort oppmerksom på den av solkongene Grieg og Groths arvtakere.

Eller?

I 1984 KJØPTE DEN DANSKE mediegiganten Gutenberghus, seinere Egmont, forlaget N.W. Damm & Søn av familien Damm. Fire år etter kjøpte Egmont det familieeide Teknologisk Forlag i Norge, for å styrke posisjonen på «nonfiction» feltet. Selger var den 35 år gamle siviløkonomen Tom Harald Jenssen og hans far, forlagets grunnlegger Rudolf Jenssen. Tom Harald var nærmest oppvokst i bokbransjen og hadde ledet forlaget siden 1984. To år seinere slo Egmont Teknologisk Forlag sammen med barnebokdelen av Damm til et nytt, norsk N.W. Damm & Søn AS. Jenssen ble adm.dir. i nyskapningen, som omsatte for 32 millioner kroner i 1990.

FEM ÅR MED BESKIKKING av eget hus - blant annet Astrid Lindgren-katalogen - fulgte, og omsetningen steg til 49 millioner i 1995. I 1999 gjennomførte Jenssen det første av en rekke oppkjøp og overtakelser, blant annet Ex Libris med Harry Potter-rettighetene og seinere Universitetsforlagets grunnskolebokavdeling.Veksten hadde fått momentum.

Artikkelen fortsetter under annonsen

2005: Damm omsetter for over 600 millioner kroner. Tom Harald Jenssen leder et forlagshus med over 200 ansatte, sju bokklubber, tre litterære magasiner og ca. 1000 bokutgivelser årlig. Han er også konserndirektør for Egmonts Bokdivisjon, som omfatter store forlag i Sverige og Danmark og virksomheter i flere land. Forlaget har store skjønnlitterære ambisjoner, og sist tirsdag kjøpte Damm den teknisk konkurse ukeavisa Ny Tid av SV. I dag er den på gata i ny drakt som det første norske nyhetsmagasinet i sitt slag.

Så Damm er ikke lenger en lyngplante i forlagsskogen, men landets tredje største bokforlag. Stadig bak Gyldendal og Aschehoug, men foran Cappelen. Ingenting tyder på at ekspansjonen skal stanse.

-  DAMM? EN KOMMERSIELL underholdningsmaskin som prøver å kjøpe seg kulturell og litterær troverdighet med Egmonts Donald Duck-penger, lyder fnyset fra de etablerte aktørene i bokbransjen. Jenssen lar seg ikke affisere.

-  En forlegger - alle norske forleggere - tenker alltid børs og katedral. Det finnes ingen som tenker bare katedral. Man kan bruke katedralspråket, men en forlegger tenker alltid begge deler, sier han, og redegjør for sine og Damms ambisjoner i norsk forlagsverden. Fire parametre er grunnleggende i arbeidet for å nå fram.

-  Å sikre seg forfatterrettigheter, og så forvalte dem godt, er det aller, aller viktigste. Bøker som selger godt er udelt mye bedre forlagsøkonomi enn bøker som selger lite.

Deretter kommer det jeg kaller integrasjon, bokas vei fra forfatter/redaktør til markedet gjennom alle salgskanaler - bokhandel, bokklubber, massemarked.

Det tredje stikkorder er markedsadgang, det fjerde er backlist, det å arbeide godt for bøkene også i år en og to etter utgivelsesåret. Disse fire parameterne har jeg tenkt på hver eneste dag som forlegger. Det blir som med skihopperen som har hoppet 230 meter og sier: «Jeg konsentrerte meg ikke om å hoppe langt, men om arbeidsoppgavene.» Jeg er tilhenger av det - hvis du fokuserer på disse fire parametrerne, kommer alt det andre av seg selv.

SÅ DA UNIVERSITETSFORLAGET kollapset i 1999, og konkurransemyndighetene forbød Aschehoug/Gyldendal å integrere hele virksomheten inn i egne forlag, sto Damm klart til å overta grunnskolebiten etter følgende analyse: «Vi er Norges største barnebokforlag og store på faktabøker, det vil være naturlig for oss å bli store på skolebøker også.»

-  Seinere kjøpte vi NKS-forlaget og noen mindre forlag, sånn at vi i dag er nesten like store som de andre på dette skolebokområdet. I forbindelse med den nye skolebokreformen skal vi styrke vår posisjon betydelig, sier Jenssen.

-  Den skjønnlitterære satsingen?

-  På samme måte sammenliknet vi oss med andre forlag, og så at vi sto sterkt på oversatt litteratur, svakere på nasjonal skjønn- og generell litteratur. Og innså at dersom vi skulle kunne utvikle forlaget videre, var vi nødt til å gå inn på disse områdene. Vi slo fast at den skjønnlitterære satsingen ville ta tid. 10-15 år, og startet arbeidet med å få en god redaksjon på plass. Det har vi nå. Litteraturtidsskriftet Vagant kjøpte vi da Aschehoug ikke ville ha det lenger, magasinet Kraftsentrum, som skal utkomme to ganger i året, etablerte vi som en slags rekrutteringsscene. Vi har ikke til hensikt å bygge oss opp ved å «stjele» andre forlags forfattere, vi skal utvikle våre egne.

-  Føler du at du og Damm fortsatt betraktes som oppkomlinger i en bransje som ynder å framstille seg selv som litt småaristokratisk?

-  Enkelte tenker sånn, og det synes jeg er helt greit. Det gir oss bare et rom å utvikle oss i, jeg har aldri brydd meg veldig mye om De Andre, eller for den saks skyld analysert hva de driver med i Gyldendal, Aschehoug og Cappelen, enn si Pax. Vi fokuserer på de fire parameterne jeg nevnte, ikke på å analysere hva Gyldendal gjør.

DENNE UKA HAR DAMMS overtakelse og nylansering av Ny Tid nok en gang fått kulturlivets spot\'er til å dreie mot forlaget. -  Vi overtar ikke Ny Tid for å tjene penger, har vært Jenssens standardsvar, som om akkurat den muligheten skulle ha vært spesielt umiddelbar.

-  Men da tilbudet fra Ny Tid kom, vurderte vi hva vi kunne tilføre avisa, og hva den kunne tilføre oss, sier han, pragmatisk til ytterste skjeggstubbspiss.

-  Og hva fant dere?

-  At vi kunne bidra med ressurser til en spennende omlegging og utvikling, og dessuten distribusjon. Og at vi kunne få økt Damms synlighet i et spennende skribentmarked innenfor biografi, dokumentar og generell sakprosa. Det blir ikke slik at bokhandleren i Kabul, Mohammad Rais, eller andre faste skribenter i Ny Tid automatisk kommer til å utgi bøkene sine på Damm, men indirekte vil overtakelsen øke synligheten vår.

-  Hva med å starte den kultur/nyhets-dagsavisen som mange har skreket etter i 40 år? Prosjektet som alle som har regnet på det har sluppet som var det glødende kull? Kunne ikke det appellere til forleggergambleren i deg?

-  Det kunne det nok. Men dagsavis? Nei. Det får være grenser.

BØRS OG KATEDRAL: Synet av Damm-direktør Tom Harald Jenssen kan ved første øyekast føre tanken på en blanding av den italienske sangeren Andrea Boccelli og Pax-sjef Bjørn Smith-Simonsen. Som begge opererer ubekymret innenfor elevert kunst og forholdsvis bred underholdning.
GAMMELT FORLAG MØTER NYE TIDER: Damm eies av Egmont-konsernet. Damm forlag er nå landets tredje største forlag. Foto: Ole C. H. Thomassen
JENSSENS STORE HELT: Damm har blitt Bob Dylans norske forlag. Fordi Tom Harald Jenssen er så stor fan.