VANTRO: Når det kommer til stykket svikter Regjeringen likelønnsløftene, og vi innordner oss, skriver helsesøstrene Bull og Sæther om lønnsoppgjøret. 
Illustrasjonsfoto: Scanpix
VANTRO: Når det kommer til stykket svikter Regjeringen likelønnsløftene, og vi innordner oss, skriver helsesøstrene Bull og Sæther om lønnsoppgjøret. Illustrasjonsfoto: ScanpixVis mer

Ikke lenger snille piker

Send meklingsresultatet ut til uravstemming.

||| LIKELØNN: Etter å ha arbeidet i kvinnedominerte yrker i offentlig sektor det meste av vår yrkeskarriere og, gjennom våre yrkesvalg, ivaretatt viktige samfunnsoppgaver, har vi fulgt årets tariffoppgjør med spesiell interesse.

Ikke fordi arbeidstaker-organisasjonene i forkant hadde flagget berettigete likelønnskrav, likelønn har stått på deres dagsorden i flere tiår. Men det er fordi regjeringen for første gang tydelig tilkjennega at et lønnsgap mellom arbeidstakere og yrker som utelukkende kan forklares med ulik verdsetting knyttet til kjønn, er uakseptabelt. Likelønnskommisjonens konklusjoner og Soria Moria-erklæringen ga oss høye — og berettigede — forventninger.

DET ER MED VANTRO vi har fulgt innspurten av forhandlingene. I skrivende stund er Staten og Oslo kommune kommet til enighet med en økonomisk ramme som ikke er stort større enn frontfagene. Ved å godta oppgjøret har fagforeningene vist Regjeringen at vi fortsatt er «snille piker»; det er fint med kommisjoner og løfter, men når det kommer til realitetene innordner vi oss.

I KS og Spekter gir partene hverandre skylden for at «landet er kastet ut i streik». Dette er meningsløst ordgyteri. Arbeidsgiver har ikke noe annet valg enn å forhandle innenfor rammene som er lagt. Alle forstår at de ekstra 0,3 prosent som ble lagt til potten i Staten bare er småpenger hvis likelønnsgapet skal tettes. Likelønn er et politisk spørsmål det er Regjeringens ansvar å løse. Partene er satt i en skvis. Det er for mye forlangt at offentlige arbeidsgivere skal gjøre felles sak med organisasjonene for å fremprovosere «friske» penger. Organisasjonene og deres medlemmer må dermed ta kampen alene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

LIKELØNNSKOMMISJONENS anbefalinger er helt klare. Man konkluderer at likelønnsgapet først og fremst skyldes et kjønnsdelt arbeidsmarked og at dette er særlig knyttet til utdanningsgruppene i offentlig sektor. De foreslår derfor et lønnsløft for utvalgte kvinnedominerte yrker og at det bevilges om lag 3 mrd «friske» kroner over statsbudsjettet.  Dette førte til Soria Moria-plattformen som lovet et likelønnsløft.

Slik vi leser resultatet i Staten og Oslo kommune er årets oppgjør ikke annet enn et ordinært lønnsoppgjør med totalramme på 3,3 — 3,4 prosent som inkluderer en pott med likelønnsføringer. Et slikt resultat har vi sett mange ganger før. Det gir kanskje noe utjevning for inneværende år, men i neste år oppgjør spises dette opp.  Betydelige midler må til for å tette lønnsgapet på 15 -20  prosent mellom kvinner og menn.

VI ER OVERBEVIST om at majoriteten av befolkningen støtter særskilte tiltak for å fjerne likelønnsgapet, så lenge dette ikke endrer lønnsforhandlingssystemet. Ansatte i offentlig sektor er stolte av det yrket vi har valgt og vi er glad i arbeidet vårt. Vi vil ikke ha flere kampanjer for å få kvinner til å velge mannsdominerte yrker.

Lønn avspeiler samfunnets verdsetting, og i Norge verdsettes de dårligst som løser våre viktigste samfunnsoppgaver; omsorg for barn, utdanning av våre neste generasjoner, livreddende behandling og pleie av de kritisk syke, opptrening, veiledning og støtte til samfunnets mest sårbare, pleie og omsorg ved livets slutt. Å møte morgendagens behov vil kreve at langt flere både kvinner og menn velger helsefaglig utdanning.

Vi oppfordrer arbeidstakerorganisasjonene til å stå fast på likelønnskravet. Lønn er viktig, men årets oppgjør gjelder også verdsetting og verdighet. Send meklingsresultatet ut til uravstemming. Det forventer medlemmene.