Stig Henrik Hoff

- Ikke lett å være mann

Skuespilleren Stig Henrik Hoff finner roen i garasjen.

FINNER ROEN: Når Stig Henrik Hoff ikke jobber som skuespiller, bruker han mye tid i verkstedet, et lokale i Oslo han deler med et knippe andre «mekkegubber». - Her finner jeg roen, og utfordrer meg selv. Foto: Anders Grønneberg
FINNER ROEN: Når Stig Henrik Hoff ikke jobber som skuespiller, bruker han mye tid i verkstedet, et lokale i Oslo han deler med et knippe andre «mekkegubber». - Her finner jeg roen, og utfordrer meg selv. Foto: Anders Grønneberg Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Stig Henrik Hoff (56) fisker fram rullingsen, forkledd «Rød Mix 3» i sjøsyk-grønn innpakning - en giftpinneklassiker fra Tiedemann. «Ikke for nybegynnere», som det engang het i reklamen. Hoffern er på ingen måte noen nybegynner.

Hjerte og metall

- Jeg har funnet plassen min som mann, er kommet dit at jeg har tid til å filosofere over livet, over min egen tid - det å tillate seg å være mann, på godt og vondt.

Tobakksrøyk blander seg med ordene fra en munn rammet inn av sølvgrått bukkeskjegg.

- Med den samme hånda stryker jeg på jentene mine, barnebarna, eller over et felt hjortedyr. Over rustne skarpe metalldeler eller kona, over tørt lær som trenger stell eller ru panel som gir flis i fingrene. Jeg prøver å holde «driven», tillate meg å gjøre meningsløse ting meningsfulle. Kidsa pusser tennene selv, så nå har jeg bedre tid.

Et fristed i garasjen

Skuespilleren har en maskulin aura som synes og føles - også på film og lerret. Rollene har vært mange, men ingen av dem som feminin, myk mann.

Men her, i garasjen, i sin mekkebule, går han i ett med omgivelsene:

KAFFE OG RØYK: Stig Henrik Hoff sverger til rulletobakk. - Kanskje ikke så sunt, men det smaker så godt. Foto: Anders Grønneberg
KAFFE OG RØYK: Stig Henrik Hoff sverger til rulletobakk. - Kanskje ikke så sunt, men det smaker så godt. Foto: Anders Grønneberg Vis mer

Med gamle biler, motorsykler, musikkinstrumenter, kompressorer, skomakersymaskin, sveiseapparater, platespiller og verktøy.

Det dufter livlig, ja direkte godt, av mineralsk olje, totaktseksos, varmt vinkelsliperstøv, brente sveisepartikler og rulletobakk.

Politisk ukorrekt

- Mannsrollen er under press, mener jeg. Mannen skal fikse alt fra bleier, kos, matlaging, oppussing, til mekking av bil, være tøff, sterk, kjekk, snill og rolig. Store sko å fylle. Han jeg ser mest, går på Grünerløkka med en latte i hånda, er tidsriktig kul i tøyet og lukter parfyme, jeg mener stinker parfyme.

Han legger til at det er plass til alle: de som er møkkete på fingra, håndverkere, kontorister eller finansfolk i dress – så lenge de tør være mannfolk. For som han sier: «Vi trenger dem».

MOTORSYKLER: Stig Henrik Hoff har en lidenskap for motorsykler, og helst gamle - som denne Norton Dominatoren. Foto: Anders Grønneberg
MOTORSYKLER: Stig Henrik Hoff har en lidenskap for motorsykler, og helst gamle - som denne Norton Dominatoren. Foto: Anders Grønneberg Vis mer

Hoffern, som han kaller seg, er milevis unna å være politisk korrekt i alle valører av betegnelsen.

- Du risikerer å erte på deg mange ved å fronte en type mann som mange vil begrave?

- Ja. Men da må jeg sørge for å få sagt at det ikke er machomannen jeg fronter, men mannen som er trygg i sin maskulinitet. Jeg tenker mye på hvordan det er å være mann i 2021.

- Ikke lett

Det er akkurat som om det er en konflikt mellom det å være en maskulin trygg havn, og samtidig tilpasse seg «oppdrettsborgeren som spiser pellets» og bor i rugekasser uten å følge sin egen puls, puste sin egen pust.

Mannfolk i 2021 får ikke lov til å være menn med sine behov, mener han:

- Ikke at vi skal drive og tafse på kvinnfolk, ligge rundt, være slibrige og kjipe. Men det må være lov til være mann med maskulin kompleksitet, uten at vi er vingeklippet. Vi flyr godt utenfor rugekassa, kjører fort i svingene. Sånt smitter. Da er du en bra mann. Nei, det er faen ikke lett å være mann.

Kjærlig og nysgjerrig

Han mener ikke at det å drive med typiske maskuline ting skal være forbeholdt menn. Hoffern har fem døtre fra to kull i alderen 32 til 10 år, og oppdrar dem til å være trygge, sterke og selvstendige.

- Jeg involverer jentene mine i alt jeg gjør. Om det er å klippe og lime en modell til et prosjekt i «garro´n», eller det er å spille en alkoholisert pappa i kortfilmen «Hysj».

Hoffern er en skikkelig Reodor Felgen, som samler på alt som kan komme til nytte.

Og det gjør det, vinduer, treverk, metaller og skrot. Det blir til utekjøkken på bruket på Finnskogen, eller til et mobilt kjøkken montert på trucken i jaktprogrammet «Helt Vilt».

- Jeg vil drive mer med musikk, bli et enmannsorkester. Jeg monterte en dobbel pedal i en stortromme jeg fikk her forleden. Den skal jeg ha på ryggen mens jeg spiller fuzzgitar. Utfordrer meg sjøl med ting jeg skulle gjort og ikke kan. Jeg tror vi har godt av å presse oss selv.

MANNFOLK: På sitt eget verksted får skuespiller Stig Henrik Hoff mye tid til å filosofere - blant annet om hvordan det er å være mann. Video: Anders Grønneberg / Dagbladet Vis mer

MC, biler og rikdom

Hoffern har mange talenter, men det er pågangsmotet og nysgjerrigheten som imponerer. Han er selvlært i så å si alt han gjør. Det eneste han kan slå i bordet med av papirer, er som fagutdannet kokk og ettårig grunnfag som sveiser.

- Jeg kom aldri inn på Teaterhøgskolen, men gikk i lære på Grand Hotel og hos Hellstrøm på Bagatelle, sier han, og fortsetter:

ENMANNSORKESTER: - Jeg har lyst til å forsøke meg som gatemusikant med trommer og elgitar - et enmannsorkester, sier Stig Henrik Hoff. Foto: Anders Grønneberg
ENMANNSORKESTER: - Jeg har lyst til å forsøke meg som gatemusikant med trommer og elgitar - et enmannsorkester, sier Stig Henrik Hoff. Foto: Anders Grønneberg Vis mer

- Jeg er veldig opptatt av mat, lager mye – gjerne av ting jeg fisker og skyter selv. Går mye på jakt. Stikker ut om morgenen og kommer hjem med mørket, ofte med tom sekk, etter å ha gått flere mil. Der er ikke så viktig å felle dyr, det handler også mye om å nyte friheten, tomgangsprat, frisk luft og det å kunne være i skogen – etter bare en halvtimes biltur fra Oslo, byen jeg elsker.

Biler står i høyden i garasjen. Han har flere. Vi teller tre motorsykler, den eldste fra 50-tallet. En kontrabass gjennomgår en forvandling.

SYR SELV: En kraftig gammel symaskin gjør susen. - Med den syr jeg lær og grove stoffer sier Stig Henrik Hoff. Foto: Anders Grønneberg
SYR SELV: En kraftig gammel symaskin gjør susen. - Med den syr jeg lær og grove stoffer sier Stig Henrik Hoff. Foto: Anders Grønneberg Vis mer

- Har du musikk, er du rik, sier Hoffern, og finner fram en vinylplate og lar den snurre på den gamle Garrarden.

Om depresjon og alkohol

- Vi er vel ikke er for å snakke om familien min. Men jeg må si at jeg elsker jentene mine, barnebarna og kona. Sølje og jeg traff hverandre for 17 år siden. Blir bare mer og mer glad i henne.

Hvis Hoffern er redd for noe, er det å visne, gå i frø.

- Lediggang er roten til alt ondt, sa faren min. Det stemmer, jeg må ha noe å gjøre, hele tida. Hvis man ikke har noe å ta seg til, kommer depresjonen. Eller så tar alkoholen deg. Jeg kan ikke bare sitte rolig og se tv og drikke øl. Eller: jeg ser tv, filmer og fotball – og drikker øl. Men livet er så mye mer enn det.

I fjor gikk han i gang med å designe, skaffe sponsorer og bygge det som ble hetende «Verksted på hjul».

PÅ BRUKET: Stig Henrik Hoff og kona Sølje Bergman med døtrene på småbruket på Finnskogen. Foto: Privat
PÅ BRUKET: Stig Henrik Hoff og kona Sølje Bergman med døtrene på småbruket på Finnskogen. Foto: Privat Vis mer

- I dag triller sykkelverkstedet rundt og brukes av elever ved en skole i Oslo. Unge gutter mellom tolv og seksten år, som har falt ut av ordinær undervisning, som blir sett på som ubrukelige av både foreldre og lærere, får noe som de endelig mestrer. Det å entre en mutter, fikse en bakskjerm som skrangler, reparere noe, mestre noe. Det er viktig.

Ny runde «Beforeigners»

Hoffern har «ingen ting å selge», ingen tv-serie eller film han promoterer. Men etter coronaen slapp jerngrepet i Kultur-Norge, har han hatt nok å gjøre.

Han ramser opp noen aktuelle serier, som «Beforeigners», «Wisting», «Klassen», «Side om side» – et par kortfilmer spillefilmen «Kampen om Narvik» og Knut Erik Jensens «Lengsel etter nåtid».

Flere rullingser seinere, og etter å ha sveiset og justert et håndtak som skal til støvsugerskapet han har snekret hjemme, forteller han om hvor rik han er.

- Jeg er rik, veldig rik – men alltid litt blakk.

Motsetningen er fullkommen, og Hoffern forklarer.

- Jeg har barn, barnebarn og kone. Venner, leilighet, småbruk og en garasje fylt med biler og skrot. Og så har jeg musikk. Da er jeg rik.

Har jeg fullt kjøleskap og god samvittighet – da har jeg alt jeg trenger. Og det har jeg.

SKARPE KNIVER: Å holde kniver skarpe, er en kunst - som selvsagt Hoffern kan. Her legger han siste hånd på eggen, som han polerer med et lærbelte. Foto: Anders Grønneberg
SKARPE KNIVER: Å holde kniver skarpe, er en kunst - som selvsagt Hoffern kan. Her legger han siste hånd på eggen, som han polerer med et lærbelte. Foto: Anders Grønneberg Vis mer

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer