Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Ikke lett å være stefamilie

«Nyere forskning på stefamilier gir grunnlag for i hvert fall ett svar: Stemødre og stefedre bør ikke prøve å være reserveforeldre.»

Sommerferien er en utfordring for mange familier, men mest av alt for stefamiliene. Stefamilier er nemlig ikke som andre familier. De har mer konflikter og større problemer enn noen annen familietype. Hvorfor er det slik?

Stefamilien er den hurtigst voksende familietypen i Norge. Dette er familier som består av en stemor eller stefar, pluss en biologisk forelder og dennes barn. Noen stefor-eldre har egne barn, andre har det ikke. Noen bor fast sammen med stebarna, andre treffer dem i forbindelse med helge- og feriesamvær. Å bli steforeldre er uansett ofte en blandet fornøyelse. En ting er å være god mor eller far for sine egne barn. Det er vanskelig nok mange ganger. Noe helt annet er det å være en god forelder for en annens barn. Det kan være en nesten umulig oppgave. Enten går man for mye inn i foreldrerollen eller så går man for lite, enten er man for streng eller man er for ettergivende, enten stiller man for høye krav eller man burde stilt enda høyere krav. Som Peer Gynt sier: «Om jeg hamrer eller hamres, like fullt så skal der jamres.» Er det noen som kjenner seg igjen?

Slike dilemmaer er spesielt vanskelige i stefamilier, fordi den som er stemor eller stefar sjelden har like naturlig autoritet over barna som det barnas biologiske opphav har. Barn er dessuten i mange tilfeller mer eller mindre fiendtlige eller kritiske til sine steforeldre. Ikke så rart, de kommer tross alt inn fra sidelinjen og gjør krav på fars eller mors kjærlighet. I alle fall gjør det ikke saken bedre at barna kan være temmelig negative til de voksnes forhold. Barnas sjalusi, og stemors eller stefars sjalusi på sin side, fører dessuten ofte til konflikter mellom de voksne i den nye familien. Stefamilier kan noen ganger utvikle seg til et klassisk trekantdrama, med to rivaler som utkjemper en bitter kjærlighetskamp om den utkårede. Sånt egner seg godt for film og romaner, men gjør seg dårlig i virkeligheten.

Sjalusi kan naturligvis også oppstå mellom eventuelle stesøsken, og innebærer i så fall en ytterligere utfordring som stefamilien må hanskes med. Barn som bor med en stemor eller stefar, har for øvrig noe oftere psykososiale problemer, sammenlignet med barn som bor sammen med begge sine biologiske foreldre. I de tilfellene hvor det oppstår problemer hos barna, vil dette også kunne være en belastning for hele familien.

En del stefamilier sliter dessuten i forhold til den andre biologiske forelderen. Det gjelder særlig i de tilfellene hvor de skilte foreldrene har konflikter seg imellom. Disse konfliktene blir sjelden mindre når en stemor eller stefar kommer inn i bildet. Snarere tvert om forkludrer det ofte den skjøre freden som de biologiske foreldrene eventuelt har klart å etablere. Ikke så rart det heller. Når to foreldre ikke klarer å bli enige, kan en ikke akkurat forvente at tre foreldre skal klare det.

Et annet problem er mangelen på gode modeller. Biologiske foreldre har vanligvis gått i skole hos sine egne foreldre. Og de har sett onkler og tanter og naboer og venner og en masse andre som de kan lære av. Gjennom observasjon av andre har de lært hva som forventes av morsrollen og farsrollen. Steforeldre har som oftest hatt langt mindre mulighet til å lære av andre steforeldre. En annen viktig forskjell er at samfunnet stiller rimelig klare og tydelige forventninger til biologiske foreldre. Rollen som stefar og stemor er mye mer utydelig. Det finnes ikke noe konsensus om hva en god stefar eller stemor er, eller hvordan rollen best kan fylles. Mangelen på modeller og utydelige forventninger gjør at steforeldre ofte føler seg alene med problemer de måtte ha i forbindelse med familien.

Tatt i betraktning disse vanskelighetene er det kanskje ikke så rart at ste-foreldre, og særlig stemødre, ofte har blitt fremstilt på en lite tiltalende måte. Selve begrepet stemor har liksom en litt negativ klang. Myten om den onde stemor er et klassisk tema i eventyrene. I tre av våre mest kjente eventyr, «Hans og Grete», «Snøhvit» og «Askepott», er den onde stemoren ett av de sentrale elementene. Tekstanalyser av eventyr viser for øvrig at stemødre er blant de figurene som hyppigst tillegges onde egenskaper, på lik linje med bjørner, ulver, kjemper, troll og hekser. Ikke akkurat noe godt selskap for en omsorgsperson.

Det er ikke bare i eventyr for barn at steforeldre blir fremstilt som onde og usle skapninger. Det finnes mange eksempler også i voksenlitteraturen. For eksempel møter vi både i Shakespeares' «Hamlet» og Dickens' «David Copperfield» stefedre som er alt annet enn omsorgsfulle og vennlige. Også i filmverdenen pleier stemødre og stefedre å ha temmelig tvilsom karakter. Et søk etter filmmanus på Internett identifiserte 55 filmmanus som omtalte enten en stemor eller stefar. I omkring 60 prosent av manusene ble disse tillagt klart negative egenskaper. I de resterende 40 prosentene ble de fremstilt nøytralt. Ikke i ett av manusene hadde stemoren eller stefaren utpreget positive trekk.

Like mye som slike fremstillinger reflekterer en stereotypisk oppfatning av stefor-eldre, bidrar de trolig til å befeste og forsterke folks oppfatninger. Ja, kanskje er det den skjeve fremstillingen i eventyr, romaner og filmer som mest av alt har skapt myten om den onde stemor og stefar. I så måte er det interessant at i de opprinnelige versjonene av «Snøhvit» og «Hans og Grete», og andre eventyr samlet inn av brødrene Grimm, var det den biologiske moren som var den onde. Grimm-brødrene likte av en eller annen grunn ikke dette og omskrev derfor eventyrene slik at det ble en stemor som sto for ondskapen. Så på et vis kan man kanskje si at det var brødrene Grimm som først skapte myten om den onde stemor. At denne myten siden har blitt befestet og langt på vei også utvidet til stefedre, har kanskje sammenheng med at det alltid har vært så vanskelig å være steforeldre. Men myten har trolig også bidratt til å gjøre rollen som steforeldre vanskeligere enn den ellers hadde trengt å være. For hvis stebarna og omgivelsene for øvrig, i utgangspunktet har negative forventninger til en ny stemor eller stefar, gjør ikke det saken lettere for den nye stefamilien.

Mange stefamilier sliter altså med konflikter og problemer, og vi kan forstå noe av årsakene til det. Men hva skal disse familiene gjøre? Hvordan kan de takle utfordringene? Nyere forskning på stefamilier gir grunnlag for i hvert fall ett svar: Stemødre og stefedre bør ikke prøve å være reserveforeldre. Biologiske foreldre har to hovedoppgaver i forhold til oppdragelsen av sine barn, nemlig på den ene siden å gi støtte, oppmuntring, hjelp og stimulering, og på den annen side å regulere, korrigere og sette grenser. Gode foreldre engasjerer seg aktivt i begge disse oppdragelsesdimensjonene. Steforeldre derimot, bør begrense seg til den første dimensjonen. De kan gjerne være på tilbudssiden, om enn innenfor rimelighetens grenser. Men de bør i minst mulig grad være aktiv på forbudssiden. Den delen av oppdragelsen bør først og fremst de biologiske foreldrene ta seg av.

Et så generelt prinsipp for hvordan man bør forholde seg til sine stebarn, gir naturligvis ikke noe konkret føring i hver enkelt situasjon. Som steforeldre må man, på lik linje med biologiske foreldre, stole på sine egne vurderinger. Men det blir kanskje lettere hvis man har et slikt overordnet prinsipp å styre utfra. Uansett byr livet i stefamilier ofte på større utfordringer enn livet i kjernefamilien. De fleste stefamiliene klarer det likevel på et vis, og mange opplever at det å være en stefamilie også kan være en berikelse. Og de aller fleste steforeldre er verken onde eller slemme. Den myten er for lengst klar for museum.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling