Ikke like tøft som «Top Gun»

Flyspillet «HAWX» pløyer ikke ny mark.

MED ET NAVN som hadde virket mer passende på et ekstremsportspill i lavbudsjettklassen og et omslag som får spillet til å virke 20 år gammelt, er førsteinntrykket av «Tom Clacy's HAWX» forferdelig dårlig.

Det finnes spill som plukker og forbedrer det beste fra sine konkurrenter og knar det sammen med innovasjon, originalitet for dermed å skape et nytt og bedre spill.

«HAWX» er ikke et sånt spill. Det er derimot en direkte klone av «Ace Combat»-spillene, både på godt og vondt.

DET DREIER SEG om et actionorientert flyspill med arkadekontroller - flysimulatorens kastrerte, hyperaktive lillebror.

Du kan låse opp og velge blant flytyper fra forskjellige kontinenter og forskjellige tiår. Disse kan bære på hundrevis av raketter, bomber og tåler mer juling enn et pansret slagskip fra andre verdenskrig.

Men denne sjangeren er også rask, intens og den typen spill der du ufrivillig sitter og vrir på hodet for å få flyet til å svinge litt raskere eller for å snu en rakett. Kjennetegnene er hektisk og engasjerende action, blandet med vekten av flere tiår med flyhistorie og lekker grafikk.

SOM STOREBROR «Ace Combat» har også «HAWX» brukt satelittdata for å generere imponerende realistisk terreng.

Flyene er også lekre og detaljerte, men det ser du først når du kommer nære nok til å skimte noe annet enn diverse geometriske figurer og en liten mørk flekk flere kilometer unna før du fyrer løs og leter etter neste mål.

Artikkelen fortsetter under annonsen

1

To ting som skiller «HAWX» fra sin overlegne storebror er det litt mer sobre forholdet til realisme og E.R.S.

E.R.S. er en slags datagenerert korridor som viser deg hvordan du enklest skal manøvrere deg bak fienden eller få klar skuddlinje til et bortgjemt bakkemål. Denne ekstra hjelpen forhindrer situasjoner der du bare jager fienden i sirkler og er en velkommen funksjon til sjangeren.

Du vil ikke finne flyvende hangarskip eller fantasifulle prototyper, og handlingen foregår i land som faktisk eksisterer. Spørsmålet er om dette har så mye å si når spillet uansett har like mye med realistiske luftkamper å gjøre som «Geometry Wars».

DET HELE ER IKKE nok til å unngå å få følelsen av at «HAWX» virker litt unødvendig. Historien, som er basert på Tom Clancys skriblerier, drar noen festlige tråder til «Ghost Recon»-spillene, men er ellers ganske triviell og forglemmelig.

«HAWX» klarer ikke å sette en ny standard for sjangeren, men greier til gjengjeld for det meste å holde følge med konkurrentenes hektiske og action. Det redder spillet fra å falle under en middels karakter - noe som sikkert vil glede fans av flyspill.

Ikke like tøft som «Top Gun»