Ikke likt for alle

Jeg må ta det litt rolig. Kollegaene mine også. Men ikke Sigrid Bonde Tusvik.

Kommentar

Det har vært litt av noen uker for Sigrid Bonde Tusvik. Hennes frustrerte kronikk mot Humorprisen hvor ingen kvinner vant, ble lest av hundretusener. «A Handmaid's Tale»-stuntet på Slottsplassen mot regjeringens pause i bioteknologiloven, dominerte nyhetsdekningen av den nye regjeringen. Etterpå har både Humorpris-innlegget og stuntet vært gjenstand for den sedvanlig rekken av spin off-kronikker og kommentarer. Det har vært overalt og har gått i alle tenkelige og utenkelige retninger. Hennes beundrere og ikke-beundrere har mesket seg i materialet. Som for å toppe det hele har podkasten hennes med Lisa Tønne, «Tusvik & Tønne», skapt bølger i offentligheten med sin hardhendte behandling av VG-kommentator Frithjof Jacobsen. En «verbal gapestokk», har Erle Marie Sørheim skrevet om podkasten, etter å ha hørt episoden.

Jeg kjenner både Sørheim og Tusvik gjennom jobb og venner, så derfor tillater jeg meg å gå imellom og si: Jeg må ta det litt rolig, Sørheim må ta det litt rolig - Tusvik skal ikke roe seg ned. Hun er komiker.

I debatten om medieutviklingen har vi et sentralt begrep: «konvergens». Når alt blir digitalisert, møtes alle de store medieaktørene i en konkurranse på samme flate - Internett. Avis, TV, radio. Alt blir nett. Markedet konvergerer. Jeg har følelsen av at vi ser litt av den samme utviklingen i samfunnsdebatten.

Fordi tilgangen til offentligheten er mye mer umiddelbar, og fordi alle boltrer seg på de samme flatene, ser vi alt som likt. Det flyter sammen i en stor smørje, og vi klarer ikke lenger å se at det finnes ulike kategorier og ulike roller. Både aviskommentatorer og «Tusvik og Tønne» tar for seg Jette og Joffen, så da må jo alle beherske seg? Ja, men på helt forskjellige måter. Sånne som Tusvik og Tønne skal faktisk beherske seg så lite som mulig.

DEMONSTRERER: Komiker Sigrid Bonde Tusvik demonstrerte da den nye regjeringen ble presentert tirsdag. Video: Ingebjørg Iversen / Dagbladet / NTB Scanpix Vis mer

Skal du være samfunnsengasjert komiker, bør materialet du lager være drøyere enn det du kan lese i ei avis eller høre i «Dagsnytt atten». Du må dytte materialet så nært stupet som mulig, uten at det faller utfor. En komiker som ikke er villig til å risikere å falle utfor stupet, er en kjedelig komiker. Vi har mange kjedelige komikere, vi trenger ikke flere. Det ser vi ut fra appetitten på de få, virkelig gode vi har. De blir raskt løftet opp. Folk elsker dem, eller elsker å hate dem. Komikerne har nærmet seg stupet, og folk klarer ikke å slutte å snakke om de står oppreist eller har ramla utfor.

Det er hele poenget.

Å utforme en slags Vær varsom-plakat for podkasten til Tusvik og Tønne høres ut som begynnelsen på en skrekkfilm. En skummel film, om et utrolig flatt og kjedelig samfunn.

- INGEN BEGRENSNINGER: Sigrid Bonde Tusvik forbereder seg til den store rollen som programleder for Gullruten. Her snakker hun om podkastsuksessen hun har sammen med komikermakker Lisa Tønne. Video: Ingrid Cogorno Vis mer

Pressen har et etisk regelverk. Det har vi fordi vi har en annen rolle. Vi er kjappe nyhetsformidlere, vi er en del av den grunnleggende, demokratiske infrastrukturen i samfunnet. Det vi sier må være korrekt, og noenlunde balansert. Bryter vi den kontrakten, fyller vi ikke rollen vår og blir irrelevante. Derfor har vi et selvpålagt regelverk som er strengere enn Norges lover. Er du komiker og skal begynne som journalist, må du roe deg ned. Du må kjenne rollespillet. Det gjør Sigrid Bonde Tusvik, for når hun skriver kronikk i avisa om Humorprisen jekker hun seg bitte litt ned, tilpasser seg arenaen.

Du kan ikke si hva du vil i Norge. Ytringsfriheten er ikke absolutt. På denne tida i fjor vant youtuberne Prebz og Denis en rettssak. En annen youtuber hadde publisert tre videoer med alvorlige påstander om de to, blant annet om seksuelle overgrep mot mindreårige. «Satire», forsøkte saksøkte seg med - og ble hardt satt på plass av retten.

Alt er ikke fritt. Dermed var det nok helt på grensa da «Tusvik og Tønne» for et par år siden brettet ut private opplysninger om Tønnes ektemann. Hadde noen av de involverte tatt rettslige skritt, kunne det blitt interessant. Men ellers? Og denne gangen? Frithjof Jacobsen er en «kjip mann», var det mest direkte som ble sagt. Mye annet også, «kuktåke» og at Gluecifer-comebacket var patetisk - men ingenting virkelig stygt, heller ikke om Jette Christensen, som også lå lagelig til for hogg.

Derimot, i et anfall mot rumpebilde-trenden som hjemsøker oss, gikk Tusvik til angrep på en halv verdensdel. Blant annet slik: «Elendige kontinent som ikke klarer å få til en fuckings, jævla dritt. Inflasjonskontinentet. Sør-Amerika kan sitte med de store rumpene sine.»

Det er jo ikke noe hyggelig sagt, men veldig morsomt - hvis du tar det for hva det er, og for all del ikke dømmer ut fra et løsrevet sitat, ute av kontekst.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.