Ikke mer enn OK

NORSK FILM: Større publikum. Profesjonalisert bransje. Stadig mer henrykte omtaler. Av filmer som bare er helt ok. Og det er helt ok!

BARE OK: Av de tre blockbusterne er jeg ikke overbegeistret for noen av dem. Helt klart minst for Fritt Vilt II, litt mindre klart mest for Max Manus (bildet), skriver Natt & Dags filmredaktør.
BARE OK: Av de tre blockbusterne er jeg ikke overbegeistret for noen av dem. Helt klart minst for Fritt Vilt II, litt mindre klart mest for Max Manus (bildet), skriver Natt & Dags filmredaktør. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

html,body { border: 0px; } La oss starte med tallene: Kvantitativt var 2008 et toppår. Vi har aldri hatt flere norske filmer premiereklare i løpet av et kalenderår — tjuetre i tallet med stort og smått. Publikum har også latt seg begeistre, med gode besøk på en rekke titler. Fritt Vilt II, Kautokeino, og ikke minst Max Manus er foregangsfilmer i så måte. Men det at en smal billigproduksjon som Rovdyr ligger på rett under hundre tusen på kino og DVD er akkurat like gledelig. Dette skyldes etter min mening at hele bransjen, fra Giske og kulturpolitikken på toppen ned til gutta på gølvet som drar kabler og koker kaffe, er i ferd med å gjennomprofesjonaliseres. Og vi skal ikke glemme at dette er et kjempefremskritt.

Jeg så forleden Telegrafisten fra 1993. En slags hit fra forrige tiår. Det sier mye. Og er en viktig påminner for alle som er misfornøyde med dagens situasjon. For å konfronteres med det u-landet vi var for bare femten år siden bekrefter hver positive tendens som antydes i avsnittet overfor. Telegrafisten fremstår som et produkt laget av mennesker som egentlig ikke aner hva de holder på med. Som har sett et par filmer, og forsøker å lage en selv, litt sånn på lykke og fromme. Skuespill, regi, lyd, klipp — alt (kanskje bortsett fra foto) er i beste fall amatørmessig. Som om noen hadde sett en pianokonsert for første gang og besluttet å bygge et flygel selv, basert på den visuelle opplevelsen. De ville nok kunne lage noe som i det ytre lignet, men straks man satt seg ved tangentene ville bløffen bli avslørt.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer