BEKYMRET: Erik Bertrand Larssen er bekymret. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
BEKYMRET: Erik Bertrand Larssen er bekymret. Foto: Jørn H. Moen / DagbladetVis mer

Ikke min helvetesuke

Nei, mentaltrener Erik Bertrand Larssen kan ikke redde Norge eller velferdsstaten.

Kommentar

«Middelmådighetens og omtrentlighetens stusslighet har festet grepet om oss».

Påstanden tilhører mentaltrener og ledercoach Erik Bertrand Larssen, og sto på trykk i hans spalte i helgas Dagbladet Magasinet. Men, det er også en presis beskrivelse av Larssens egen tekst. Et omtrentlig og stusslig sveip for å stemple nordmenn som latsabber, for potensielt å forme dem i mentaltrenerens eget selvrealisering-bilde.

Han begynner med å plukke noen tall. «Norge har den laveste produktivitetsøkningen av OECD-landene (11% lavere enn EU)». Det skyldes blant annet det enkle faktum at vi fra før har noe av den høyeste produktiviteten i EU. Faktisk 63 % over gjennomsnittet.

«Vi jobber vesentlig mindre enn andre vestlige land». Joda, men det tallet sier ikke noe i seg selv. Vi jobber for eksempel mer enn Nederland, og Tyskland - den økonomiske motoren i Europa.

«Vi har høyest sykefravær i OECD-landene og har 60% høyere sykefravær enn svenskene». Jada, men Norge har en helt annen politikk for sykefravær enn f. eks. Sverige. I Norge får du full lønn når du er syk, i Sverige bare 80 %. I tillegg har vi svært høy yrkesdeltakelse.

Da var faktaene ryddet av veien, og vi kan gå løs på de virkelige omtrentlighetene som utfyller hans verdensbilde og danner grunnlaget for hans virkelighetsforståelse:

Artikkelen fortsetter under annonsen

Larssen er en effektiv mann med bakgrunn fra Forsvaret, så han har antakelig et særlig godt blikk for slurv. For i følge teksten møter han ikke annet på sin vei enn «kundebehandlere (som) ikke er imøtekommende», «taxisjåføren (som) ikke har ren bil», han som jobber i kiosken og «bare slenger handleposene på disken, i stedenfor å hjelpe oss med å putte varene opp i posen, selv om det ikke er kø». Dessuten er «baristaen ikke alltid hyggelig» og servitøren «overser oss når vi ønsker mer å drikke på restauranten».

For en urett! Menneskene i servicebransjen kryper ikke for Larssens føtter. Selv har jeg stikk motsatte opplevelser, men det er mulig det skyldes at jeg stiller altfor lave krav til underdanighet. Eventuelt at jeg er høflig, slik at folk stort sett er hyggelige tilbake.

Med disse betraktningene som utgangspunkt, går Larssen til verks for å løse problemene. Med velferdsstaten. For, «jeg skulle ønske at jeg trodde på et politisk løft fra regjeringens side, men jeg tror dagens demokratiske system er for kortsiktig konstruert», som han sier.

Og svaret? Det er å «gønne på» i «skjæringspunktet mellom økonomi og personlig utvikling». Omtrent det samme som hans business, altså. Kan han ikke bare skrive: kjøp boka mi, vær som meg og redd velfersstaten. Det er tydeligvis det han mener. Og jeg skulle ønske at han skrev det, for da hadde teksten hans blitt fullkommen i sin idiotiske analyse.

For jeg mener, folkens, er det ikke bare å gi opp det kortsiktig konstruerte demokratiske systemet, og gønne på? Hadde ikke Norge blitt mye bedre? Gi gass!