Ikke mobb charterturisten

DET VAR HELT TYDELIG hva han mente. Han fektet med armene, det var like før han falt ned fra kaffebarkrakken:

- Charterturer er harry. Du tar det verste fra svenskehandel, småbarnsfamilier og flatfyll - plasserer det ombord i et altfor lite fly og flakser avsted til noe vi kaller Syden. Jeg skal aldri reise på den måten. Aldri. Utenfor regnet det på sjuende dagen.

DET ER MANGE ÅR SIDEN jeg forsto at charterturer ikke er godtatt blant de unge, hippe. I 1995, mitt første studieår i Bergen, kjøpte jeg en uspesifisert reise til Kreta. Enkelte mente at jeg måtte være gal. På denne tiden lå studentkontoret med sjekkene fra Lånekassen rett ved siden av Kilroy. Jorda rundt-billettene gikk som hakka møkk - folk begynte å bruke ordet backpacker. Hvis du ikke tok et bad i Thailand i løpet av høstsemesteret, var du en raring. Hvis du ikke feiret jul på New Zealand, var du en særing. Og hvis du ikke hadde en t-skjorte fra Rio på fagfesten til sosiologi, kunne du like gjerne innrømme det med én gang: Jeg er en nerd som ikke reiser. Eller enda verre: Jeg er en charterturist. NÅ, SJU ÅR SEINERE, burde situasjonen vært en annen: Backpackerne er avslørt som moderne charterturister (les: «The Beach»). Thailand er det nye Kreta. Kilroy har blitt mainstream. Men holdningen er nesten nøyaktig den samme: Skal du være ung og hipp, må du holde deg unna Ving og Star Tour. I stedet skal du sy sammen ditt eget reiseopplegg, kanskje være to måneder i Vietnam, kanskje kjøre buss i Sør-Amerika, loffe rundt i Iran, leie en leilighet på Sardinia eller svi av hele reisebudsjettet på Manhatten. De som av en eller annen merkelig grunn kjøper en chartertur til Lanzarote, gjør det ikke for å bade. De skal klatre eller leie mountainbike. Slik at de kan komme hjem og fortelle at de har vært på adventureferie.

JEG KJØPTE ALDRI jorda rundt-billett. Jeg reiste til Kreta en gang til. Jeg dro til Korfu. Og, hold deg fast: jeg reiste frivillig til Mallorca. Jeg har reist med flyselskapet Premiair, jeg har forhåndsbestilt taxfreevarer, spurt Vingverten om hjelp. Gi meg en paraplydrink og jeg smiler fra øre til øre.

SELVFØLGELIG DRØMMER JEGArtikkelforfatteren er reportasjeleder i Dagbladet FREDAG.