Ikke mye «change» på Obamas iPod

I iPod-alderen blir spillelister politikk.

(Dagbladet.no) Vis meg iPoden din, og jeg skal si deg hvem du er. Den vesle spilleren er blitt et kraftfullt kulturelt symbol - så kraftfullt at amerikanske toppolitikere kappes om å stå fram med den grommeste spillelista.

Spesielt om å gjøre later det til å være hvis man er eller har lyst til å bli president i USA. Tidligere har både George W. Bush og Hilllary Clinton stått fram med sine spillelister, og denne uka er det innholdet på Barack Obamas iPod som er tema i et intervju med musikkmagasinet Rolling Stone.

AT EN POLITIKER HAR EN IPOD, viser omverdenen at vedkommende ikke er fullstendig parkert i forhold til populærkulturelle trender, og signaliserer samtidig at man har å gjøre med et menneske, ikke bare en politiker. I det minste er det det rådiverne håper det skal signalisere.

Ideelt sett skal utvalget av musikk også si noe om hva slags menneske politikeren er. For dagens amerikanske politikere, vokst opp på 1960- og 70-tallet, var musikken soundtracket til bevegelsene og begivenhetene som formet dem og det moderne amerikanske samfunnet. Det er dessuten det eneste populærkulturelle språket de behersker så noenlunde. Ved siden av TV, selvsagt..

Derfor er musikken viktig. Så viktig at vi aldri får se alt innholdet på en politikers iPod: Utvalget som presenteres for offentligheten er skjønnsomt utvalgt for å sende de riktige signalene til mediene og velgere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I DEN GRAD innholdet på Barack Obamas iPod er satt sammen av presidentkandidaten selv - og det er av flere grunner lettere å tro at 47-årige Obama har gjort jobben sjøl enn at 62-årige George W. Bush har gjort det - forteller den langt på vei samme historie som talene hans: Her er en mann som kan (og desperat ønsker) bli likt av de aller fleste.

Mest av alt er Barack en Stevie Wonder-mann.

- Hvis jeg har én musikalsk helt, er det Stevie Wonder. Da jeg var i den alderen man begynne rå bry seg om musikk, hadde Stevie den briljante rekken med «Music of My Mind», «Talking Book», «Fulfillingness\' First Finale» og «Innervisions», og så «Songs in the Key of Life». En mer briljant rekke på fem album har verden aldri sett, sier Obama til Rolling Stone-redaktør Jann S. Wenner, og scorer atskillige poeng både for smak og kompetanse.

SVART/HVITT: Barack Obama hører på Stevie Wonder, Jay-Z og Charlie Parker, men også Bob Dylan, Bruce Springsteen og Sheryl Crow. En slik bredde blir det stemmer av. Foto: SCANPIX
SVART/HVITT: Barack Obama hører på Stevie Wonder, Jay-Z og Charlie Parker, men også Bob Dylan, Bruce Springsteen og Sheryl Crow. En slik bredde blir det stemmer av. Foto: SCANPIX Vis mer

At det er akkurat Stevie Wonder Obama trekker fram, og ikke for eksempel James Brown, sier muligens noe om at Obama tidlig var tiltrukket av de mer moderate strømningene i svart kultur. Inntrykket forsterkes av at han foretrekker den glatte 70- tallsdiscoen til Earth, Wind & Fire framfor syrefunken til Parliament/Funkadelic. På den annen side hører Obama på rappere som Jay-Z og Ludacris (men er bekymret for tekstenes påvirkning på barna), og han hevder å være begeistret for jazzlegender som John Coltrane, Charlie Parker og Miles Davis.

OBAMA BESKRIVER musikksmaken sin som «eklektisk». Den spenner i det minste vidt, og synes sterkt preget av Obamas svart/hvite bakgrunn. Obama elsker «Gimme Shelter» med The Rolling Stones, har mer enn 30 Dylan-låter på iPoden, og nevner den politiske retorikken i «Maggie\'s Farm» som en spesiell favoritt. Han hører også på Springsteen og Sheryl Crow, og mangler bare en countryartist for å nå helt hjem i den hvite midtvesten.

Oppsummeringsvis: Ikke dårlig i det hele tatt. Mannen har smak. Men det er vel strnegt tatt ikke veldig mye som smaker av «change» på Obamas iPod.

HILLARY HAR SELVSAGT OGSÅ EN. Den fikk hun angivelig av sin saksofonspillende ektemann. Obamas motstander i nominasjonsvalgkampen avslørte en del av innholdet på iPoden sin allerede i 2006:

 - Jeg har alt mulig - «a total smorgasbord», sa Hillary  da hun sto fram med en ganske gjennomsnittlig musikkpakke for en hvit, urban amerikaner av hennes generasjon: The Beatles, The Rolling Stones, Aretha Franklin,  U2.

Man mistenker at Hillary ikke er noen spesielt flittig iPod-bruker. «Vi har en av disse greiene som gjør at du kan plugge den inn og spille den over høyttalerne, så du ikke alltid trenger å ha den i øret. Det kan bli litt plagsomt i lengden», sa hun til New York Post.

DEN SITTENDE PRESIDENTEN har også stått fram med sin spilleliste, og den er ett hundre prosent garantert satt opp av en rådgiver. Eller kjøper du kanskje forestillingen om at det er W. selv som har lagt in «(You\'re So Square) Baby, I Don\'t Care» med Joni Mitchell? Lista ellers teller navn som countryartistene George Jones og Alan Jackson, John Fogerty, Van Morrison, John Hiatt, Stevie Ray Vaughan og The Knack. Sistnevnte er blant de mest troverdige valgene: Det er ikke veldig vanskelig å se for seg den alkoholiserte Bush i 1979, i slurende allsang med dårlige drikkekompiser til «My Sharona». .

Se Bush snakke om iPoden sin med Fox News:

Ikke mye «change» på Obamas iPod

iPod-lista til Bush er klassisk amerikansk babyboomer: Hvit, mainstream partymusikk uten skarpe kanter, med en overvekt av country. Hvit manns blues og feelgoodmusikk i skjønn forening. Men som Joe Levy i magasinet Rolling Stone påpeker overfor New York Times: Det er interessant at Bush liker opptil flere artister som ikke liker ham.

Heller ikke norske politikere lar seg be to ganger om å stå fram med iPoden sin. Men her hjemme er det lettere å få svar fra ungdomspolitikere enn fra toppene, som da Dagbladet.no i 2005 presenterte iPod-spillelistene til norske politikere.

Hederlige unntak fra ungdomsbølgen var blant andre Senterpartiets Marit Arnstad, med en hang til trygg, klassisk rock i Dylan/Stones/U2-land (og en dose Nick Cave), og Venstres Olaf Thommessen, som blant annet slo et slag for norske rockere som Dumdum Boys, Jokke, CC Cowboys og Sterk, Naken og Biltyvene.

Nå venter vi bare på at John McCain står fram med sveivegrammofonen sin.

ON THE COVER: Barack Obama snakker om iPoden sin i siste utgave av musikkmagasinet Rolling Stone. Foto: SCANPIX