Ikke nifs nok

Blodig sadisme alene, holder ikke.

FILM: «Wolf Creek» er australsk horror, løst basert på overgrep og brutale mord utført av den australske seriemorderen Ivan Robert Marko Milats, som bedrev sitt virke rundt området New South Wales i Australia på begynnelsen av 1990-åra. Milat plukket opp backpackere langs veien, for så å jakte på dem som dyr, kutte dem opp, skyte på dem med jaktgevær og så videre. I 1994 ble Milat idømt livstidsopphold i fengsel. Da hadde australsk politi funnet og identifisert sju ofre. At det nå, bare tolv år etterpå, lages underholdningsfiksjon av hans handlinger, overrasker dessverre ikke. Historien plukker opp tråden rundt toppen av Milats (i filmen heter han Mick) «karriere», og vi følger tre kommende ofre fra de starter sin roadtrip, til de våkner i djevelens hule. Rent filmfaglig er dette gjort svært overbevisende. Den australske outbacken fungerer bedre enn det meste som fryktinngytende scenario, og fargefiltre og håndholdt kameraføring øker troverdigheten og tilstedeværelsen. Kan man tenke seg noe verre sted å våkne opp, bundet og forlatt, enn midt i ingenstedsland? Finnes det noe verre enn å ha en usminket, knivglad Crocodile Dundee i hælene? Skuespilleren skriker på de rette stedene, og reagerer troverdig på den øde og kjølige naturen. Kanskje ikke så rart, siden filmens budsjett var såpass stramt at de aldri hadde mulighet til å ta forbehold overfor vær og vind. Så hva går galt? Vel, handlingsmessig tar det for lang tid før selve horroren setter inn, og når det endelig er fare på ferde, så blir det mer blodig enn skummelt. Det finnes i det hele tatt for få overraskende momenter, og «Wolf Creek» er bare brutal der den burde vært psykisk gnagende.