I DET BLÅ: - For Krf er det strategiske spørsmålet hvor mange velgere partier mister i forhold til hvor mange nye som kommer til, skriver artikkelforfatteren. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
I DET BLÅ: - For Krf er det strategiske spørsmålet hvor mange velgere partier mister i forhold til hvor mange nye som kommer til, skriver artikkelforfatteren. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

Ikke nødvendigvis en sjokkmåling

Det er åpenbart altfor tidlig å si noe om hvorvidt Hareides veivalg vil styrke partiet.

Meninger

Det kryr av gode råd om hva Knut Arild Hareide bør gjøre. Ikke minst brukes meningsmålinger hyppig for å undersøke om tanken om å felle Solberg-regjeringen har støtte blant partiets egne velgere. Men meningsmålinger er ikke alltid noen fasit.

Spaltist

Arve Hjelseth

er sosiolog, og førsteamanuensis i idrettssosiologi ved NTNU. Hans forskningsområder er kommersialisering av idrett, idretts- og kulturpublikum, fotballsupportere og fotball generelt.

Siste publiserte innlegg

Tanken bak å måle stemningen blant velgerne er at Krfs beslutning er strategisk. Det handler om å redde stumpene av et parti som vaker rundt sperregrensen. Hvis partiets velgere ikke blir med på ferden mot venstre, var beslutningen feil; hvis de blir med (og nye kommer til), var den riktig.

Man kunne jo tenke seg at en partileders oppgave er å mobilisere folk til å bli med på den veien han selv staker ut, i stedet for å løpe dit velgerne er. Det skal jeg imidlertid la ligge. Meningsmålingene er i dette tilfellet, forsiktig sagt, sprikende.

TV 2 rapporterer om massiv støtte til at Krf hører til på høyresiden. Hele 86 prosent av partiets velgere mener partiet hører hjemme her. Helt andre tall kommer fram i en måling VG har publisert, hvor tre av fire Krf- velgere sier de vil ha en Støre-ledet regjering sammensatt av Ap, Sp og Krf. Det må understrekes at disse resultatene ikke trenger å være inkompatible. Det er ikke nødvendigvis inkonsekvent å mene at Krf hører til på høyresiden, og samtidig ønske en regjering av Ap, Sp og Krf, gitt dagens parlamentariske situasjon.

Antall spurte Krf-velgere er likevel så lavt at man må være forsiktig med hvordan resultatene tolkes. Thor Gard Olaussen i Respons Analyse, som har utført målingen for VG, understreker fortjenstfullt nok også dette. Det spørs nemlig om VG har dekning for å kalle det en «sjokkmåling for høyresiden». Antall Krf-velgere som er spurt er 48, av et totalt utvalg på omtrent 1000. Resultatet er signifikant, sier Olaussen, og det stemmer. Feilmarginen for Krfs velgere er i dette tilfellet rundt 14 prosent når det gjelder hvor stor andel som støtter Hareides veivalg.

Hva betyr det i praksis? Det betyr at når 75 prosent av de 48 Krf-velgerne i utvalget oppgir at de ønsker en Støre- regjering framfor en Solberg-regjering, kan vi med 95 prosent sannsynlighet slå fast at andelen blant Krf-velgerne totalt som mener dette, ligger mellom 61 og 89 prosent. Det er altså 95 prosent sjanse for at et flertall på minst 61 prosent er på Hareides side i saken. Men Olaussen peker også på en annen ting, som er vel så interessant: Støre-flertallet er mindre (det opplyses ikke hvor mye mindre) blant velgere som oppgir at de stemte Krf ved forrige valg.

Hareides konklusjon ser med andre ord ut til å ha medført at en del velgere forlater Krf, mens andre kommer til. Det er jo ingen overraskelse, og i hvert fall ikke noe sjokk: De velgerne som har beveget seg til Krf etter Hareides tale, må jo antas å helle mer mot Støre enn mot en H/Frp-regjering. At en del tidligere Krf-velgere som foretrekker en Høyreledet regjering nå forlater Krf, er heller ingen overraskelse.

For KrF er det strategiske spørsmålet hvor mange velgere partier mister i forhold til hvor mange nye som kommer til. Her oppgir VGs meningsmåling at endringen for Krf siden forrige måling ikke er signifikant. Det er altså ikke grunnlag for å si at den beskjedne framgangen reflekterer økt oppslutning blant velgerne.

Et siste poeng som må nevnes, er at så høyt som antall meningsmålinger er, vil det regelmessig også bli publisert målinger hvor resultatene befinner seg utenfor feilmarginene. Når sikkerhetsnivået settes til 95 prosent, som er vanlig, betyr jo det at én av 20 målinger vil rapportere gale resultater, også i forhold til de oppgitte feilmarginene. Det er åpenbart altfor tidlig å si noe om hvorvidt Hareides veivalg vil styrke partiet. Det hadde også vært en mer presis overskrift enn at dette dreier seg om en sjokkmåling.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.