APRIL 2017: Rasmus Lindberg forteller at han fikk sjokk da han så hva mannen gjorde og tok et bilde. Foto: Rasmus Lindberg
APRIL 2017: Rasmus Lindberg forteller at han fikk sjokk da han så hva mannen gjorde og tok et bilde. Foto: Rasmus LindbergVis mer

- Ikke nødvendigvis straffbart

- Hilsener kan bli oppfattet som «hatefulle ytringer» dersom de rammer visse grupper, sier tidligere statsadvokat om «Breivik-hilsen».

I helga omtalte Dagbladet et oppsiktsvekkende bilde, tatt av en lokalfotograf ved Utøya-kaia i Hole kommune.

Fotografen fortalte at han så personen på bildet stå med armen hevet og neven knyttet i retning Utøya i en såkalt «Breivik-hilsen», ikke ulikt slik Anders Behring Breivik selv holdt på i retten.

Bildet sjokkerte naboer, lesere og sentrale personer i AUF, Støttegruppa etter 22. juli og regjeringen, og det ble etter publisering debattert om aktiviteten på fotografiet er straffbar eller ikke.

- Jeg tror dette rammes mer av moralske prinsipper enn rettslige. Vi har i utgangspunktet ikke forbud mot forskjellige hilsener, uansett hvor mye vi misliker dem, sier ytringsfrihetsekspert og tidligere statsadvokat, Vidar Strømme, i advokatfirmaet Schjødt.

- Kvalmende

Det finnes imidlertid unntak som kan gjøre aktiviteten på bildet straffbar, mener Strømme.

- Hilsener kan bli oppfattet som «hatefulle ytringer» dersom de rammer visse grupper, eller kan være straffbare som trusler, men det er prisgitt omstendighetene. En person som plager ofre eller pårørende etter Utøya med slik aktivitet, må regne med at det er straffbart etter en bestemmelse om hensynsløs og skremmende atferd, fortsetter advokaten.

Det er statlig besluttet å legge et nasjonalt minnesmerke ved Utøya-kaia til minne om terrorofrene. Lederen for Den nasjonale støttegruppa etter 22. juli, Lisbeth Røyneland, reagerte sterkt og med avsky på fotografiet.

- Dette er helt forkastelig og kvalmende. Det viser tydelig hvor viktig det er med et minnested på Utøya-kaia, som forteller historien om hva som skjedde, og hvilke høyreekstreme krefter som sto bak og frarøvet 77 mennesker livet.

Utøya-naboene Dagbladet har pratet med, mener imidlertid det stikk motsatte. At et minnested vil øke oppmerksomheten og tiltrekke seg flere med liknende holdninger.

- Regnes det som offentlig?

Men jussen er som kjent komplisert. Dersom aktiviteten, som skal ha blitt avbildet i april 2017, i det hele tatt skal brukes under sekkebetegnelsen «ytring», må det også avklares om personen mente å stå der alene, eller om hilsenen i det hele tatt var myntet på noen som kunne se det, altså offentlig.

- Står man alene i kjelleren sin på den måten og krenker folk, kan man ikke dømmes for det. Man kan ikke oppfordre til vold, hvis oppfordringen ikke har noen mottaker, sier Strømme.

- I dette konkrete tilfellet vil et sentralt spørsmål kunne bli om det er en offentlig handling på offentlig sted, hvor personen «lett kunne iakttas og er iakttatt», legger han til.

- Mer vanlig i Russland

Dagbladet sendte forrige uke bildet til postdoktor ved Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo, Jacob Aasland Ravndal.

- Ut ifra bildet ser det umiskjennelig ut som Breiviks hilsen, uttalte han.

Det oppsto et støttenettverk for Breivik i kjølvannet av angrepet, men det kollapset etter at hovedpersonen i nettverket ble avslørt av Morgenbladet i 2014, ifølge postdoktoren.

- Siden da har vi sett generelt lite oppmerksomhet rundt Breivik innen høyreekstreme miljøer i Norge og internasjonalt. Generelt har støtteerklæringer og hylling av Breivik vært svært begrenset i vesteuropeiske land, også innen høyreekstreme miljøer. I Russland har derimot åpen hyllest vært mer vanlig, forklarte Aasland Ravndal.

Stasjonssjef for politiets avdeling i Hønefoss, Kjell Magne Tvenge, sier at de hittil ikke har fått inn opplysninger eller publikumshenvendelser om liknende hendelser.

- Men vi ønsker at folk tar kontakt. Hva vi foretar oss er veldig situasjons- og informasjonsbetinget, men ringer noen inn og melder om slik aktivitet, drar vi til stedet og tar kontakt med vedkommende. Da må vi finne ut hvem det er som driver med slikt og hvorfor, sier Tvenge til Dagbladet tirsdag.