Ikke norsk nok, afrikansk nok, muslimsk nok

Viktig antologi om norsk oppvekst i klem mellom kulturer.

190 TIMER: Lil Halima er en av bidragsyterne i antologien, og forteller hvor mye tid hun brukte på å rette ut håret mens hun gikk på ungdomsskolen. Foto: NINA HANSEN
190 TIMER: Lil Halima er en av bidragsyterne i antologien, og forteller hvor mye tid hun brukte på å rette ut håret mens hun gikk på ungdomsskolen. Foto: NINA HANSENVis mer

«Nei, når sant skal sies så kommer jeg fra Nauru, men jeg likte aldri delingskulturene eller sola, så jeg flytta til en liten landsby utenfor Atlantis alene da jeg var 14. Det var ganske tøft, jeg var så ung, vet du, har du vært der?»

Sitatet er en spøk Marta Tveit drar når hun for nte gang får spørsmål hvor hun er fra, sånn egentlig. Hun ser jo ikke norsk ut?

Tveit, «fra Oslo og Tanzania», er én av 29 bidragsytere i antologien «Third Culture Kids» - om «nordmenn med litt mer melanin i huden», som initiativtaker og redaktør Aon Raza Naqvi skriver i forordet. Boka er et viktig dokument om å vokse opp i klem mellom kulturer og er fylt til randen av såre minner, fandenivoldskhet og kreativitet.

Tilhørighet

Kjente og ukjente bidrar i boka. Blant de mest kjente er Chirag Patel fra Karpe, Leo Ajkic, Faten Mahdi, Fela og Zeshan Shakar. De fleste skribentene er i 20-30-årsalderen og har en fot innenfor kulturbransjen. Utvalget kunne vært bredere, men leseren nyter godt av bidragsyternes kunstneriske evner.

Følelsen av ikke å høre helt til noen steder, bare litt, preger bidragene, enten fortelleren er adoptert eller født i Norge, er asylsøker eller lesbisk muslim. Vi får hudløse, såre, sinte, politiske og bevegende fortellinger om å vokse opp i spagaten mellom kulturelle krav, der ett sett regler gjelder hjemme, et annet ute. Vondest er det å lese om skam og dårlig samvittighet over ikke å passe inn - om kritikk som rettes innover - når årsaken ligger på utsiden, i kulturelle strukturer og i samfunnet.

Unike stemmer

Boka er påkostet, med god design og mange fotografier. Bidragsyternes uttrykker seg i ulik form. Noen er direkte, andre anvender litterære grep. Noen fokuserer på én episode, andre risser opp en hel barndom. Noen skriver dikt, andre lager tegneserie av egne opplevelser eller maler bilder med statements til. Variasjonen gir autentisitet og nerve til samlingen.

Felles for bidragene er at de gir nye innsikter og perspektiver på oppvekst i Norge. Kenyanske Lil Halima oppsummerer ungdomstida i malerier og poengterte korttekster, som denne om kampen mot de naturlige krøllene: «Jeg brukte kanskje en time hver tredje dag på å rette håret, gjennom hele ungdomsskolen. Det er sånn cirka 190 timer, det».

Folkeopplysning

«Third Culture Kids» er brutal, rørende og flerstemt folkeopplysning om tilhørighet. Om ikke å være norsk nok, afrikansk nok, muslimsk nok. Om den ødeleggende følelsen av ikke å være nok, men også om å bruke annerledes som drivkraft og ressurs. Ikke minst er boka en påminnelse om at vi må frigjøre oss fra rigide oppfatninger om hverandre. Sandeep Singh formulerer det enkelt og vakkert slik:

«Glem dem som baker deg inn i et kakediagram/ Du er ikke statistikk/ Du er ikke matematikk/ Du er musikk».