Ikke nostalgi

BIBLIOTEK: Bibliotekmiljøet kritiserer Dagbladets intervjuserie om folkebibliotek for å fokusere på nostalgisk koseprat om forfatteres barndomsopplevelser i bibliotek i stedet for å ta opp de viktige sakene som kan si noe om bibliotekets betydning i dagens digitale og flerkulturelle samfunn. (Tove Moseid i Dagbladet 19. Februar).

Nå er det slik med de aller fleste av oss at om vi skal fortelle hva vi synes om offentlige institusjoner enten det nå er skole, sykehus, barnehager, institusjoner for eldre – eller som i dette tilfellet bibliotek – så bygger vi på personlige opplevelser. Vi tenker ikke og uttrykker oss ikke som profesjonsutøvere. Profesjonsutøvernes oppgave er å reflektere faglig over hva de opplevelsene som mennesker formidler, forteller om en institusjons rolle.

Har vi et slikt utgangspunkt, er det mye interessant å hente i serien. Mange av de opplevelsene som forfatterne forteller om, griper inn i helt sentrale problemstillinger om bibliotekenes rolle. Hanne Ørstavik svarer for eksempel slik på spørsmålet om hvordan hun bruker biblioteket: – Jeg bruker det både helt målrettet i forhold til å få tak i bøker jeg trenger å lese, men like ofte bruker jeg det som et sted jeg oppsøker for å overraskes, for å gå langs radene og lese titlene og se om det er noe jeg ikke visste om, noe som snakker til meg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Her pekes det på to forhold ved bibliotekenes rolle som er fundamentale og slett ikke er nostalgiske: Det ene er knyttet til at man muligheten for å gjøre uventede oppdagelser – det som med et fint ord kalles serendipitet: Du kan oppsøke bibliotekets opplysningstjeneste for å finne informasjon om kommunestyrets behandling av reguleringsplanen for det området du bor i. Så begynner du tilfeldigvis å bla i Hanne Ørstaviks siste bok som du ikke hadde i tankene da du gikk inn i biblioteket. Du hadde kanskje ikke engang hørt om henne. Men når du går hjem, har du boka under armen sammen med informasjonen om reguleringsplanen. Eller du kommer ditt for å jobbe med studier. Mens du venter på at en PC skal bli ledig, blir du stående og bla i en diktsamling av Rolf Jacobsen og opplever noe uventet. Slike opplevelser får du ikke om du oppsøker en spesialisert informasjonstjeneste.

Samtidig peker mange av forfatterintervjuene på betydningen av biblioteket som sted. Det er ikke et logistisk system for bokformidling som like gjerne kan skje på den lokale Rimi-butikken. Hva slags steder trenger vi i det flerkulturelle samfunnet som kan være møtesteder for litteratur og kunnskapsformidling? Det inviterer forfatterintervjuene til debatt om. Hva slags fagkunnskap og fagpersonale skal til for å initiere slike prosesser? Også det er et gjennomgående tema i intervjuene, som entydig understreker betydningen av den bibliotek- og informasjonsfaglige kompetansen. Dette er ikke nostalgi. Forfatterintervjuene inviterer til refleksjon og diskusjon om temaer som går inn i kjernen av folkebibliotekenes rolle i et flerkulturelt og digitalt samfunn.