FASTLEGEANSVARLIG: Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) har det øverste ansvaret for fastlegeordningen.
Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
FASTLEGEANSVARLIG: Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) har det øverste ansvaret for fastlegeordningen. Foto: Audun Braastad / NTB scanpixVis mer

Fastlegeordningen:

Ikke ødelegg fastlegeordningen, Høie!

Den langvarige personlige relasjonen mellom fastlege og pasient er gullet i den norske fastlegeordningen. Men kontinuitet krever skikkelig finansiering.

Meninger

Gisle Roksund er spaltist på Dagbladet.no Vis mer

Fastlegeordningen diskuteres så fillene fyker i ulike media. Siste året har en rekke allmennleger fra ulike deler av landet kommet med ulike nødskrik, senest 30 fastleger og studentlærere i Trondheim. Fastlegene er overarbeidet og slitne, og rekrutteringen til ledige hjemler er faretruende lav. Mange mener fastlegeordningen er i ferd med å råtne på rot.

Helseministerens svar på dette er en forsøksordning med såkalte primærhelseteam. Senest fremholdt han dette i Dagsrevyen 19.07.17. Han har så langt ikke villet gå inn på en diskusjon om flere fastleger slik fastlegene selv mener er nødvendig, og slik tidligere ministere har argumentert for.

Ivar Halvorsen Vis mer

Undertegnende har mange års erfaring med internasjonalt arbeid innen allmennmedisin. Ivar Halvorsen er delegat til de europeiske allmennlegenes organisasjon, UEMO (fra 2015). Gisle Roksund har vært leder i Nordisk Føderasjon for allmennmedisin fra 2011. Og til sammen har vi ca 180 000 pasientsamtaler bak oss hittil i karrieren som allmennleger.

Det har lært oss at gullet i den norske fastlegeordningen er den langvarige personlige relasjonen mellom fastlege og pasient som vår ordning har bidradd til. Det er de mange, små møtene som over tid bygger den tilliten og kontakten som innbyggerne setter så stor pris på. Internasjonal forskning har vist at dette er det beste kvalitetsvirkemiddelet vi har. Det trumfer alt arbeid med retningslinjer og prosedyrer. De leger som kjenner pasientene best, bruker helseressursene best, og henviser færrest pasienter. Derfor er det å sikre god kontinuitet i fastlegekorpset kanskje det aller viktigste grepet man kan ta for å hindre at spesialisthelsetjenesten kneler.

Vår store bekymring er at Helseministerens forslag om Primærhelseteam vil bygge ned denne personlige relasjonen mellom lege og pasient. Og mens Helseministeren gjennomfører sine forsøk, står fastlegeordningen i fare for å gå i oppløsning. Fastlegene har fått en rekke nye oppgaver de siste 15 år spesielt som følge av Samhandlingsreformen. Men Fastlegeordningen er ikke tilført økte ressurser.

Vår erfaring er at mange land allerede har forsøkt det Helseministeren forslår som en prøveordning hos oss.

Nederland og England har bygget ut store primærhelseteam for å "avlaste" legene. Kolleger fra disse landene advarer oss på det sterkeste å gjøre det samme. En nederlandsk lege har nå 2500 pasienter på listen, bruker 10 min per konsultasjon, og har andre til å ivareta kronikerne som de etter hvert ikke lenger kjenner. Mange steder er det over fire ansatte pr lege. De husker da de var omtrent der vi er nå - og ønsker seg tilbake.

England er snart helt ute i grøften av samme grunn. Avisen The Guardian melder om et rekordhøyt antall legepraksiser som legges ned, 265.000 briter måtte finne ny fastlege i 2016. England planlegger å bruke 2,4 milliarder pund på fastlegeordningen sin innen 2020, for å komme ut av en svært vanskelig situasjon. Engelske fastleger har 7-10 minutters konsultasjoner, rundt 2500 pasienter på listen, og kjenner pasientene i stadig mindre grad personlig.

I Sverige og Finland har man aldri hatt vår norske utgave av fastleger. I stedet har man satset på store tverrfaglige hälsovårdcentralar. Det er samme historien: legene samarbeider med annet personell om de oppgavene som norske fastleger ivaretar, koblingen mellom den enkelte innbygger og en bestemt lege er svært mye svakere. Sverige ser nå til vår norske ordning, samtidig som helseministeren ser over svenskegrensen..

Slik vi kjenner andre lands primærlegetjeneste, har vi det beste systemet allerede. Ingen over, ingen ved siden. Det er nettopp den tette forbindelsen mellom den enkelte pasient og en fritt valgt fastlege som er suksessfaktor nummer én, det er her de andre landene har svakere ordninger. Norske fastleger har færre innbyggere på sine lister enn i andre land fordi vi har et større, mer omfattende ansvar.

Befolkningen etterspør enkel tilgang til fastlegen som fagperson, og ikke til noe team. Fastlegen må ha kontakt med pasientene på listen om ulike problemstillinger. De enkle medisinske problemstillingene kan ikke uten videre overlates til annet helsepersonell, uten at vi mister noe helt vesentlig på veien, den personlige kjennskapen.

Fastlegene ber ikke om avlastning, vi ber om kortere lister.

Selvfølgelig skal vi samarbeide med andre i primærhelsetjenesten, vi gjør det i stor grad allerede. Høie peker på det vi kanskje er dårligst til - å ivareta pasienter med stor funksjonssvikt og raskt tap av helse, alle de som ikke selv så lett tar seg fram til legen sin. Vi tror at det er fastlegene selv som må ta et utvidet ansvar, sammen med hjemmesykepleierne, de psykiske helsearbeiderne og andre helsearbeidere. Det er god grunn til å tro at man får mer igjen for en økning i antall fastleger, slik at listene blir kortere – i stedet for å introdusere flere personer rundt de sykeste pasientene.

Men det viktigste er å styrke fastlegekapasiteten, å tilføre fastlegeordningen mer midler. Den er grovt underfinansiert. De nye oppgavene som er tilført, er i all hovedsak legearbeid.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook