LITE DEMOKRATISK: Mener virkelig Sterri for alvor at det er demokratisk korrekt å for eksempel dele den britiske befolkningen i to deler, over 45 og under 45, og så la bare de under 45 stemme i EU-saken? spør innsenderne. Foto: Michael Debets / Pacific Press / NTB Scanpix
LITE DEMOKRATISK: Mener virkelig Sterri for alvor at det er demokratisk korrekt å for eksempel dele den britiske befolkningen i to deler, over 45 og under 45, og så la bare de under 45 stemme i EU-saken? spør innsenderne. Foto: Michael Debets / Pacific Press / NTB ScanpixVis mer

Ikke overlat politikken til eksperter

Mener Aksel Braanen Sterri at folket har oversikt nok til å velge politikere, men ikke til å delta i direkte demokrati?

Meninger

I en kommentar i Dagbladet om Brexit svinger Aksel Braanen Sterri innom svært mange temaer. Det vi er mest opptatt av, er hans mange påstander om det problematiske med folkeavstemninger. Hans uttalelser er farlige fordi de sår tvil om nytten av direkte demokrati.

Et av Sterris sentrale argumenter er at folk ikke er i stand til å ta avgjørelser i komplekse spørsmål: «Det er velkjent fra psykologien at mennesker gjerne besvarer et komplisert spørsmål ved å besvare et enklere spørsmål.» Derfor slår Sterri freidig fast: «Å betvile at folket alltid har rett, er ikke nedlatende. Det er snarere å ta på alvor hvor sårbar meningsdannelsen er.»

Sterris problem er at vi er alle «folk» i denne sammenhengen. Det som gjelder for folk flest, gjelder for eksempel også for britiske EU-tilhengere. Hvis man tror på at de som stemte nei gjorde det fordi de besvarte et enklere spørsmål, så bør Sterri også forklare hvilket enklere spørsmål ja-siden besvarte.

Ja, Sterri, de fleste politiske spørsmål er komplekse i den forstand at de berører mange sider i samfunnet. Dette gjelder i særlig de spørsmålene som faktisk er verdt å ta opp til folkeavstemning. Det er mulig at Sterri har rett i at hver enkelt velger som avgir sin stemme ikke skjønner hele kompleksiteten. Men er det nødvendig? Folkeavstemninger som uttrykk for direkte demokrati bygger jo faktisk på at mange mennesker med ulike ståsted som hver forstår en bit av kompleksiteten til sammen kan komme fram til en fornuftig beslutning, der mange ulike sider av en sak er veid opp mot hverandre.

Hva er så Sterris alternativ? «Vi velger politikere for at de skal ta hensyn til helheten og foreta tøffe vurderinger i enkeltsaker», skriver han. Dermed skriver han seg inn i en tradisjon vi kan kalle troen på klokskapen hos den sterke lederen. Det store spørsmålet er imidlertid: Har politikerne oversikt nok over et så komplekst spørsmål som Storbritannias forhold til EU at de kan ta en informert beslutning? De er jo valgt av folket, og Sterri har jo nettopp påpekt at vi ikke kan stole på folkets beslutninger siden de ikke har oversikt. Eller mener Sterri at folket har oversikt nok til å velge politikere, men ikke til å delta i direkte demokrati?

Det er også interessant at Sterri ser ut til å mene at han selv forstår kompleksiteten. Og ikke bare det, hans oversikt omfatter til og med tankelesing. Sterri slår freidig fast: «Det mange briter svarte på var: Er det for mye innvandring og bør Storbritannia være en sterk makt igjen.» Det er egentlig ganske imponerende å ha en slik innsikt i folks tanker som Sterri har her. Vi legger også merke til at han ikke oppviser den samme innsikt i hvorfor folk stemte ja til fortsatt EU-medlemskap, eventuelt bryr han seg ikke om å formidle denne innsikten til oss.

Undertonen til Sterri er uansett klar: Mens «folket» ikke vet hva de stemmer på og hvorfor, så finnes det en elite, som Sterri er en del av, som gjør det. Vi lurer på hvem flere som tilhører denne eliten, og hvordan denne eliten skal plukkes ut. Etter EU-avstemningen i Norge i 1994 sto en nesten samlet elite fram og dømte Norge nord og ned. «Eksperter» av ulike slag uffet seg over hvor dumme og uinformerte folket var som sa nei til EU. Siden den gang har Norge gjentatte ganger vært kåret til verdens beste land å leve i.

Sterris kommentar har også lemfeldig omgang med andre sentrale prinsipper for demokrati. «Flere på Brexit-siden […], har ikke brydd seg om de forteller sannheten eller ikke», raser Sterri, og slår fast at demokratiske avgjørelser krever en opplyst og informert befolkning og en ærlig og fordomsfri debatt. Det siste er vi hjertens enig med ham i. Spørsmålet er imidlertid om det med å lyve er spesielt for ledende Brexit-tilhengere. Erfaringer med valgkamp og ikke minst EU-debatt i Norge er vel ikke akkurat at «løgner» er noe som karakteriserer bare den ene siden. Dessuten har vi heldigvis mye større tiltro til folkets evne til å se gjennom valgflesk enn det Sterri tydeligvis har.

Et annet demokratisk spørsmål Sterri klarer å rote til, er argumentet om at den eldre generasjonen har frarøvet den yngre generasjonen muligheten til å være med i et europeisk fellesskap. Mener virkelig Sterri for alvor at det er demokratisk korrekt å for eksempel dele den britiske befolkningen i to deler, over 45 og under 45, og så la bare de under 45 stemme i EU-saken? Og hvis det hadde blitt knapt ja til fortsatt EU-medlemskap, hadde Sterri da stått på skansene og fordømt som et demokratisk problem at Skottland (der 62 prosent av dem som stemte sa ja til fortsatt EU-medlemskap) hadde frarøvet England sin rett til å gå sin egen vei?

Nei, Sterri, når det gjelder folkeavstemninger kan man ikke dele opp velgerne. Da er det de som faktisk deltar som avgjør hva resultatet blir. Dette er et sentralt demokratisk premiss. Og det er også viktig å huske at i denne folkeavstemningen var valgdeltakelsen høyere enn i parlamentsvalgene som har valgt de politikerne Sterri ser for seg skal ta hensyn til helheten. Dermed har ironisk nok Brexit større legitimitet enn de valgte politikerne har.

Det kan være på sin plass å avslutte med å minne om Churchills berømte ord: «Demokrati er den verste styreform vi har, bortsett fra alle andre styreformer vi har prøvd.» Vi støtter Churchill her, og har derfor en oppfordring til Sterri og hans meningsfeller: Hjelp oss heller å skape et mer levende demokrati med bedre offentlige debatter og mer direkte demokrati gjennom folkeavstemninger! Å overlate politikken til politikere og eksperter, ja «det er fali’ det».

Lik Dagbladet Meninger på Facebook