FRAKOBLET: Enkelte forfattere sverger fortsatt til skrivemaskin og frakobling, men mange har for lengst oppdaget sosiale medier som et sted å både få og møte lesere. Illustrasjonsbilde: NTB SCANPIX / SHUTTERSTOCK
FRAKOBLET: Enkelte forfattere sverger fortsatt til skrivemaskin og frakobling, men mange har for lengst oppdaget sosiale medier som et sted å både få og møte lesere. Illustrasjonsbilde: NTB SCANPIX / SHUTTERSTOCKVis mer

Ikke på Facebook, men tror du skal bli forfatter?

I selvpromoteringens tidsalder.

Kommentar

Ikke på Facebook, sier du? Likevel sitter du og pusler med en debutbok, og tror det skal bli til noe?

Neida. Det er ikke slik at du aldri kommer til å vinne Brageprisen fordi du nekter å bruke sosiale medier.

Men selvsagt tjener forfatterne masse, masse, på å gjøre akkurat det!

Derfor ble jeg litt overrasket, for ikke å si «vantro», da en diskusjon rundt temaet tok av både på internett og i avisspaltene forrige helg. Det startet med en kommentarartikkel i Bergens Tidende, av deres bokanmelder Silje Stavrum (for øvrig tidligere Dagblad-anmelder).

Under tittelen «Fare for digitalt mageplask» skrev hun om den forholdsvis nye og utbredte tendensen til selvpromotering på nettet, og spurte om «spastisk aktive Facebook- forfattere» kan ødelegge leseropplevelsen før den har begynt.

Åpenbart ikke, skal vi tro forfatter Birger Emanuelsen (også tidligere Dagblad-journalist).

Han svarte med et Facebook-innlegg av typen mild vranglesning (selv om Stavrum også var ganske vrang): «Jeg er ærlig talt i vantro over å lese et menneske på min egen alder, som tenker at «internett» og «det virkelige livet» er to forskjellige ting», skrev han i innlegget, som også ble publisert på Dagbladet.no.

PÅ FACEBOOK: Forfatter Birger Emanuelsen. Foto: NTB SCANPIX
PÅ FACEBOOK: Forfatter Birger Emanuelsen. Foto: NTB SCANPIX Vis mer

Det er jo litt morsomt at et utspill om overivrige Facebook-forfattere fikk flere forfattere til å gå bananas på Facebook, det vil si på veggen til Stavrum.

Men innlegget til Emanuelsen viste også hvor viktig internett har blitt når du skal utgi bøker. Han omtalte sosiale medier som en av mange måter å være sosial på, men skrev samtidig at «internett er det som tar minst tid (…) Jeg har ikke tid til å delta på alle de arrangementene jeg kanskje burde.».

I det antar jeg det ligger en tanke om at en forfatter bør gjøre sitt for å være synlig i offentligheten.

Når kjedifiseringen av bokhandlene gjør det tøffere å få hylleplass i butikkene, samtidig som mange medier kutter i litteraturstoffet, blir tilstedeværelse på Facebook, Twitter og blogger en alternativ måte å nå ut til leserne på. Andre måter, som etablerte forfattere har større tilgang på, er kronikkskriving, bibliotekbesøk, opptredener på litteraturfestivaler og i litteraturhus. Dette vet Silje Stavrum, hun benytter seg flittig av alt sammen selv, som frilansskribent.

Selvsagt funker det, det funker på meg også, når jeg velger hvem vi skal intervjue eller anmelde i løpet av bokhøsten. Det er alltid lettest å gripe til noen vi vet hvem er, som allerede har vist at de har noe spennende å komme med.

Selvsagt er det en fare for at de sterke meningene overdøver litteraturen, at interessante bøker drukner i flommen av mindre betydelige verk av mer høyrøstede forfattere. Det er jeg redd vi må leve med.

Dette er også en fantastisk mulighet å finne dem som faktisk har noe å si, og gi dem en talerstol i offentligheten, den som så ofte okkuperes av allerede etablerte forfattere og tv-kjendiser som bokdebuterer.

Forlagene bygger også talerstoler. Cappelen Damm alene arrangerer over 250 forfattertreff i året, i tillegg til å drive blogg og pushe bøker i nær sagt alle sosiale medier som finnes (jeg har ikke sjekket om de er på Tinder). De andre store forlagshusene følger hakk i hæl, med podcaster, bokfrokoster og turneer.

Det er opp til forfatterne å gripe sjansen når den byr seg. Men for mindre kjente navn byr den seg oftere på internett enn på litteraturhusene.

Også er det et siste poeng, som vi kan trøste oss med hvis vi blir litt engstelige på lavmælte skribenters vegne:

I selvpromoteringens tidsalder er det lettere å skrive på Facebook enn å stå og tale på litteraturhuset, dersom det å skrive faktisk er det du kan best.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook