Ikke planlagt noe møte

Sist gang de møttes, i juni, var de sinte og grinete. Siden da har vondt blitt til verre. Nå møtes Barak Obama og Vladimir Putin igjen, men det er ikke planlagt noe møte på tomannshånd.

ANSPENT STEMNING: Sånn så det ut sist gang Barack Obama og Vladimir Putin møttes i juni. (AP Photo/Evan Vucci, File) Scanpix
ANSPENT STEMNING: Sånn så det ut sist gang Barack Obama og Vladimir Putin møttes i juni. (AP Photo/Evan Vucci, File) ScanpixVis mer
Kommentar

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Pressetalsmannen til den russiske presidenten, Dmitrij Peskov, sier at det ikke er lagt opp til noe eget møte mellom den amerikanske og russiske presidenten på G-20 møtet her i St. Petersburg. På den annen side så er det umulig at de to ikke snakker sammen, slik verter gjerne gjør med sine gjester.

Is i juni
Men sist Obama og Putin møttes var det iskaldt mellom dem. Det var i juni i Belfast i Nord-Irland, og Obama skulle prøve å myke opp den russiske holdningen til borgerkrigen i Syria. Den amerikanske presidenten hadde på forhånd annonsert at han ville prøve å få Putin med på en dialog om Syria, som trolig ville innebære at president Bashar al-Assad måtte fjernes.

Men da de to kom ut etter møtet prøvde de ikke engang å skjule at det hadde vært en katastrofe. Mutte og sure stirret de to framfor seg, og så knapt på hverandre, selv da de møtte pressen. Det var åpenbart at Obama ikke hadde lyktes i stt forsett.

Siden da har verden fått saken om varsleren Edward Snowden i hodet. I sommer ga Putn asyl til Snowden, mens Obama vl ha ham utlevert og dømt for spionasje. Saken er så belastende for forholdet mellom USA og Russland at Obama avlyste det planlagte toppmøtet med Putin i Moskva som skulle vært i går. Obama reiste i stedet til Stockholm, der han møtte Jens Stoltenberg og de andre nordiske og baltiske statsministrene.

Putin tilbake
Men det er mye mer enn Syria og Snowden-saken som er belastende i forholdet mellom de to store atomvåpenmaktene. En ting er atomvåpnene selv, der Obama vil he nye store kutt av de russiske og amerikanske atomarsenalene. Men Russland sier nei, blant annet fordi det kjernefysieke arsenalet er det som er igjen av Russlands kraft når landet gjør krav på å være en global aktør på toppnivå.

Etter at Putin kom tilbake som president i Mars i fjor, etter å ha tjent i fire år som statsminister, har forholdet til USA og den vestlige verden blitt markant verre. Men det begynte allerede et år tidligere. Våren 2011 var stridsvognene til Libyas diktator Muammar Kadhafi på vei til landets nest største by Benghazi for å ta hevn over dette opprørssenteret. I all hast ble Sikkerhetsrådet kalt sammen, og fungerende president i Russland, Dmitrij Medvedev, la ikke ned veto mot et flyforbud over Libya.

Sviket i Libya
Massakren i Benghazi ble avverget i siste liten. Men NATO hadde nå et mandat for maktbruk, og brukte det til å være opprørernes flystyrke. Det førte til Kadhafis fall og regimeskifte i Libya. Dette gjorde russerne rasende, og er en avgjørende grunn til at det ser ut til at Russland står urokkelig på sin posisjon om ikke å gi et FN-mandat til maktbruk i Syria.

- Ingen skal få lov til å bruke det libyske scenarioet i Syria, skrev Putin i fjor.

Men det er hele Putins program etter at han kom tilbake som en mer autoritær president som ødelegger forholdet mellom Russland og de vestlige landene. Han fyller det post-sovjetiske Russlands ideologiske vakuum med nasjonalisme og antiamerikanisme. Under ligger det en tanke om at Russland er annerledes enn Vesten.

Krise og forfall
Vesten er også preget at økonomisk krise og moralsk forfall. Russland må beskytte sine verdier, blant annet med det sterkt kritiserte homoloven som forbyr det som kalles «homoseksuell propaganda». Stemplingen av frivillige organisasjoner som får støtte fra utlandet som «utenlandsk agent» er også begrunnet med ønsket om ikke å ødelegge det særegent russiske.

Ikke siden Den kalde krigens tid har det vært kaldere mellom Russland og Vesten. Utsiktene til at forholdet mellom Obama og Putin skal tine her i St. Petersburg regnes ikke som veldig store.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.