UVISS FRAMTID: Nasjonalmuseets direktør Audun Eckhoff og styreleder Svein Aaser foran det gamle Nasjonalgalleriet som snart skal tømmes for kunst. Foto: NTB Scanpix
UVISS FRAMTID: Nasjonalmuseets direktør Audun Eckhoff og styreleder Svein Aaser foran det gamle Nasjonalgalleriet som snart skal tømmes for kunst. Foto: NTB ScanpixVis mer

Ikke plass nok til Hagens kunst

Historien om Norges nasjonale kunstsamlinger er blitt en thriller. Eventuelt en såpeopera.

Kommentar

Stein Erik Hagen har Norges største private kunstsamling, verdsatt til drøyt en milliard kroner. Kunstfaglig sett fyller den store hull i landets nasjonale kunstsamling. Den ville vært et kjærkomment tilskudd til det nye Nasjonalmuseet som skal stå ferdig på Vestbanetomta i Oslo i 2020.

I april i år ble det kjent at Hagen har inngått en samarbeidsavtale med Nasjonalmuseet med intensjon om at hans Canica-samling stilles til disposisjon for det nye museet. I går sprakk nyheten i NRK om at Hagen trekker seg fra samarbeidet. Jokeren i dette spillet er spørsmålet om det gamle Nasjonalgalleriets framtid. At historien nå fortoner seg som en såpeopera, der publikum må anstrenge seg for å henge med i svingene, er ikke Stein Erik Hagens skyld. Han vil bare vise fram kunsten sin.

Seinere i vår kom Statsbygg med en konseptutvalgutredning (KVU) for Tullinløkka i Oslo. Der foreslås det at området skal brukes til et «byuniversitet». Det innebærer at Nasjonalmuseet ikke lenger skal disponere Nasjonalgalleriets bygg. Det skal eventuelt tas i bruk til utstillinger av klassisk arkeologi og gammel kirkekunst, i regi av Historisk museum under Universitetet i Oslo. Nasjonalgalleriets historiske funksjon blir dermed brutt.

Brutt er også forutsetningene for Nasjonalmuseets samarbeidsavtale. Det mener i alle fall kunsthistoriker Steinar Gjessing, som er Hagens rådgiver og som har bygget opp Canica-samlingen. Han påpeker at det nye Nasjonalmuseet vil mangle plass til å stille ut vesentlige deler av Hagens samling. Når Nasjonalgalleriet på Tullinløkka ikke følger med som en filial av Nasjonalmuseet, mister museet 3000 kvadratmeter utstillingsflate: - Vi vil ikke turnere dem med kunst som skal stå i magasin, sier Steinar Gjessing til NTB.

Det er Stortinget som skal ha siste ord i striden om Nasjonalgalleriets framtidige skjebne. Flere har nå stilt spørsmål ved Nasjonalmuseet direktør Audun Eckhoffs påfallende passivitet i debatten. «Historien om Nasjonalgalleriet blir stående som et symbol på Audun Eckhoffs lederperiode. Det har vært åtte år uten særlig mye handling. Han tar ingen kamper og all kritikk avvises,» uttalte Erlend Høyersten, tidligere direktør for kunstmuseene i Bergen og nåværende direktør for Aarhus Kunstmuseum, til Aftenposten nylig.

Kritikken mot Eckhoffs manglende vilje til å slåss for Nasjonalgalleriet ble aktualisert av styrets melding om at åremålet hans skal utlyses neste år av «prinsipielle årsaker». Underforstått: Han er velkommen som sjef i åtte nye år. Det er liten tvil om at Audun Eckhoff i sin lederperiode har spilt rollen som garantist for samlokaliseringen av de nasjonale kunstsamlingene. Hvis Nasjonalgalleriet blir skylt ut med badevannet, kan tapet blir større enn han aner.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook