DELT OSLO: Heidi Marie Kriznik, forfatter av boka "Den delte byen". Foto: Espen Tollefsen
DELT OSLO: Heidi Marie Kriznik, forfatter av boka "Den delte byen". Foto: Espen TollefsenVis mer

Ikke propaganda, statistikk

Tallene er virkelige.

Meninger

Det Stian Berger Røsland og Hallstein Bjercke kaller propaganda, kaller vi andre statistikk.

Ifølge byrådsleder Røsland og kulturbyråd Bjercke er beskrivelsen av de økende forskjellene «skrekkpropaganda fra venstresiden». Men statistikk er statistikk, enten den blir omtalt fra høyre eller venstre. Det er tallenes tale som er problemet for Røsland og Bjercke, men det vil de - forståelig nok - ikke snakke om: Forskjellene i Oslo øker og de øker mer i Oslo enn i Norge for øvrig. Også i europeisk sammenheng er Oslo en by med store skiller.

I boka mi «Den delte byen», som er utgangspunktet for Røsland og Bjerckes kronikk, følger jeg to femåringer gjennom et tenkt livsløp. Jeg ser på hvordan livene deres blir ut fra hva statistikken viser. Talla er henta fra Oslo kommunes statistikkbank, Statistisk sentralbyrå, og Oslo kommunes Fakta-ark om befolkning, levekår og boforhold.

Liva bor i bydel Vestre Aker. Linnea i bydel Gamle Oslo.

På vei hjem fra barnehagen pleier Linnea å stanse utenfor Tøyen skole og se på ungene i lekeapparatet. Når Linnea begynner i 1. klasse på Tøyen skole vil klassevennene tilhøre en skolekrets der hvert tredje barn lever i fattigdom og den sosiale mobiliteten er lav - barna har 3/4 sjanse for å arve utgangspunktet de er født inn i. Og så mange som 41 prosent fullfører ikke videregående skole.

Liva og medelevene på Slemdal skole vil med høy sannsynlighet ha foreldre med høye lønninger og millionformue. Få er trangbodde, Liva vil ha plass til å ta med venner hjem. Og hun har foreldre som kan betale trening. 70 prosent av unge i bydel Vestre Aker er med i en aktivitet, mens bare 42 prosent i bydel Gamle Oslo er det.

Det er nedslående at å påpeke slike forskjeller blir forsøkt avvist som «propaganda». Hvis vi virkelig ønsker å gjøre noe med de ulike forutsetningene barn vokser opp med, er vi nødt til å se på talla.

Arbeidet med boka har gjort meg klar over at forskjellene er store og systematiske. Og virkelige.

Enhver mor og far ønsker å gjøre det beste for barna.

De bør få muligheten til det.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook