BLIR SPILLEFILM:  Maipo Film AS og regissør Mikkel Brænne Sandemose har fått 16,5 millioner kroner til kinofilmen «Askeladden - I Dovregubbens hall». Foto: Erlend Aas / SCANPIX
BLIR SPILLEFILM: Maipo Film AS og regissør Mikkel Brænne Sandemose har fått 16,5 millioner kroner til kinofilmen «Askeladden - I Dovregubbens hall». Foto: Erlend Aas / SCANPIXVis mer

Ikke råd til å gjøre hele filmen om Askeladden i Norge. Må til Tsjekkia

- Vi klarer ikke å finansiere en film til 55 millioner kroner med bare norske finansieringskilder, sier produsenten.

(Dagbladet): Maipo Film AS og regissør Mikkel Brænne Sandemose har fått 16,5 millioner kroner til kinofilmen «Askeladden - I Dovregubbens hall», som er en eventyrfilm basert på Asbjørnsen og Moes klassiske fortellinger.

Filmens budsjett er på 55 millioner kroner, og får å nå det må store deler av filmen spilles inn i Tsjekkia.

- Avgjørende for å kunne lage filmen - Det stemmer at deler av filmen spilles inn i Tsjekkia. Vi klarer ikke å finansiere en film til 55 millioner kroner med bare norske finansieringskilder. Europeisk finansiering henger ofte sammen med at en forbruker penger i forskjellige land, sier produsent Synnøve Hørsdal.

Hun legger til at finansieringen som kommer fra Tsjekkia er helt avgjørende for å kunne lage filmen.

- Det er flere grunner til dette. Det er snakk om finansiering, studiofasiliteter og pris, sier hun og fortsetter:

- Det er som da vi lagde «Doktor Proktor». Det var en film til 46 millioner kroner. Deler av den ble spilt inn i Tyskland, hvor 15 millioner av finansieringen kom derfra.

Glad i eventyrfilmer Spillefilmen er ifølge NFIs pressemelding lagt til Norge på 1800-tallet og handler om den fattige bondesønnen Espen Askeladd på 17 år, som begir seg ut på en farefull ferd for å redde kongerikets prinsesse fra Dovregubben. Manuset er ved Aleksander Kirkwood Brown og Espen Enger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Maipo har de siste åra stått bak flere populære barnefilmer som «Solan og Ludvig - Jul i Flåklypa» og «Doktor Proktors prompepulver».

I de senere årene har det vært en stadig større utfordring for norsk film at produksjonene benytter seg av at det er billigere å jobbe utenfor landet grenser og lokkes av utenlandske intensivordnniger.

- Handler om prioriteringer Et eksepmel er filmatiseringen av Lars Saabye Christensens Beatles ble spilt inn i Budapest.

Daglig leder i Norsk Filmforbund, Lars Magnus Sæthre, mener det i hovedsak er for små bevilgninger fra NFI og grådige produsenter som flytter produksjonene ut av landet, og østover i Europa.   

- Det handler om prioriteringer og lojalitet til den norske bransjen, men mye vil ha mer. Hvis man bruker mer ressurser på forarbeid og har mye bedre planlagte produksjoner vil kostnadsnivået i Norge bli lavere, blant annet fordi det ikke påløper så mye overtid. Da blir kostnadsnivået her ikke så veldig annerledes enn i utlandet, der stabene som oftest er mye større, sier Sæthre, og legger til:   

- En del av bransjen har blitt mer og mer grådig. Studio og stab er billigere i Øst-Europa, noe som igjen går utover norske filmarbeidere.  

Han mener det ikke er lett å snu det han omtaler som en negativ trend.  

- Men hvis det bevilges mer penger via NFI og det innføres strengere krav til at produksjonen skal foregå i Norge, går vi i hvert fall riktig vei.