BLIR SPILLEFILM:  Maipo Film AS og regissør Mikkel Brænne Sandemose har fått 16,5 millioner kroner til kinofilmen «Askeladden - I Dovregubbens hall». Foto: Erlend Aas / SCANPIX
BLIR SPILLEFILM: Maipo Film AS og regissør Mikkel Brænne Sandemose har fått 16,5 millioner kroner til kinofilmen «Askeladden - I Dovregubbens hall». Foto: Erlend Aas / SCANPIXVis mer

Ikke råd til å gjøre hele filmen om Askeladden i Norge. Må til Tsjekkia

- Vi klarer ikke å finansiere en film til 55 millioner kroner med bare norske finansieringskilder, sier produsenten.

(Dagbladet): Maipo Film AS og regissør Mikkel Brænne Sandemose har fått 16,5 millioner kroner til kinofilmen «Askeladden - I Dovregubbens hall», som er en eventyrfilm basert på Asbjørnsen og Moes klassiske fortellinger.

Filmens budsjett er på 55 millioner kroner, og får å nå det må store deler av filmen spilles inn i Tsjekkia.

- Avgjørende for å kunne lage filmen - Det stemmer at deler av filmen spilles inn i Tsjekkia. Vi klarer ikke å finansiere en film til 55 millioner kroner med bare norske finansieringskilder. Europeisk finansiering henger ofte sammen med at en forbruker penger i forskjellige land, sier produsent Synnøve Hørsdal.

Hun legger til at finansieringen som kommer fra Tsjekkia er helt avgjørende for å kunne lage filmen.

- Det er flere grunner til dette. Det er snakk om finansiering, studiofasiliteter og pris, sier hun og fortsetter:

- Det er som da vi lagde «Doktor Proktor». Det var en film til 46 millioner kroner. Deler av den ble spilt inn i Tyskland, hvor 15 millioner av finansieringen kom derfra.

Glad i eventyrfilmer Spillefilmen er ifølge NFIs pressemelding lagt til Norge på 1800-tallet og handler om den fattige bondesønnen Espen Askeladd på 17 år, som begir seg ut på en farefull ferd for å redde kongerikets prinsesse fra Dovregubben. Manuset er ved Aleksander Kirkwood Brown og Espen Enger.

Maipo har de siste åra stått bak flere populære barnefilmer som «Solan og Ludvig - Jul i Flåklypa» og «Doktor Proktors prompepulver».

I de senere årene har det vært en stadig større utfordring for norsk film at produksjonene benytter seg av at det er billigere å jobbe utenfor landet grenser og lokkes av utenlandske intensivordnniger.

- Handler om prioriteringer Et eksepmel er filmatiseringen av Lars Saabye Christensens Beatles ble spilt inn i Budapest.

Daglig leder i Norsk Filmforbund, Lars Magnus Sæthre, mener det i hovedsak er for små bevilgninger fra NFI og grådige produsenter som flytter produksjonene ut av landet, og østover i Europa.   

- Det handler om prioriteringer og lojalitet til den norske bransjen, men mye vil ha mer. Hvis man bruker mer ressurser på forarbeid og har mye bedre planlagte produksjoner vil kostnadsnivået i Norge bli lavere, blant annet fordi det ikke påløper så mye overtid. Da blir kostnadsnivået her ikke så veldig annerledes enn i utlandet, der stabene som oftest er mye større, sier Sæthre, og legger til:   

- En del av bransjen har blitt mer og mer grådig. Studio og stab er billigere i Øst-Europa, noe som igjen går utover norske filmarbeidere.  

Han mener det ikke er lett å snu det han omtaler som en negativ trend.  

- Men hvis det bevilges mer penger via NFI og det innføres strengere krav til at produksjonen skal foregå i Norge, går vi i hvert fall riktig vei.