Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Ikke rasistisk propaganda

Skal karikering være forbeholdt enkelte mennesker og grupper, mens andre er unntatt?

 Rasistisk propaganda? Eller er Charlie Hebdos kritikk noe som til syvende og sist gagner moderate muslimer? Foto: Øistein Norum Monsen
Rasistisk propaganda? Eller er Charlie Hebdos kritikk noe som til syvende og sist gagner moderate muslimer? Foto: Øistein Norum Monsen Vis mer
Meninger

I yngre dager ble jeg utsatt for en karikaturtegner på Montparnasse. Resultatet var lite flatterende.

Kort fortalt lignet jeg Godemine på en dårlig dag. Mye var forstørret, proporsjonene overdrevet. Karikaturens kjennetegn. I all forfengelighet er det en trøst at mange av mine nordiske medsøstre heller ikke ville unngått uringul flette og buldrende kinn.

I Dagbladet 14.01.15, hevder Tonje Gjevjon at Charlie Hebdo bedriver rasistisk propaganda ved å fremstille araberes fysikk på en bestemt måte. Hun sammenligner det med nazistenes karikering av jøder, der blant annet store krumbøyde neser gikk igjen. Sammen med spottende tekster ga karikaturene uttelling hos en frustrert befolkning, skriver Gjevjon.

Jeg vil begynne med å spørre om Gjevjon har studert Charlie Hebdos tegninger i sin helhet. I så tilfelle overser hun at arabere tegnes i ulike fasonger. Fellesnevneren er at de karikeres, i likhet med alle andre. Finnes det stereotypier, er hensikten neppe mer ondskapsfull enn når samme avis lar briter være blekfeite, med smakløs stil og betydelig overbitt. For at Gjevjons sammenligning med nazistenes diskriminering av jødene skal være gyldig, må vi legge til grunn at Charlie Hebdos intensjon overfor muslimer er den samme. Er det rimelig? Når Muhammed karikeres med følgende sitat: "Det er hardt å være elsket av slike tullinger", eller "Jeg er Charlie", er det et klart spark til voldelige islamister. Rasistisk propaganda? Eller kritikk som til syvende og sist gagner moderate muslimer?

I den kjente satireavisen portretteres Marie Le Pen som en blond utgave av Cruella de Vil, Hollande som en klovn og Sarkozy som en ape. Ortodokse jøder ser gjennomgående skrullete ut. Skal karikering være forbeholdt enkelte mennesker og grupper, mens andre er unntatt? På hvilket grunnlag kan vi bedrive slik selektering? Eller er det karikering i seg selv Gjevjon misliker?

Fellestrekket i Charlie Hebdos karikaturer er at alle får gjennomgå, uavhengig av religiøs eller politisk tilhørighet, uavhengig av kjønn, seksuell legning - eller rase. Min konklusjon blir dermed at Charlie Hebdo er raseblinde. Tonje Gjevjon er det ikke.