Arvesølv:  Ola Borten Moe frykter at lovverket som sikrer nasjonal kontroll over viktige ressurser som bergverk, energi og fisk står for fall om konsesjonsretten ryker. Her er den fredete Vemork kraftstasjon og tungtvannsmuseet,på Rjukan.
Arvesølv: Ola Borten Moe frykter at lovverket som sikrer nasjonal kontroll over viktige ressurser som bergverk, energi og fisk står for fall om konsesjonsretten ryker. Her er den fredete Vemork kraftstasjon og tungtvannsmuseet,på Rjukan.Vis mer

Ikke rør konsesjonsloven

Norsk historie er historien om selveiende bønder og frie mennesker i større grad enn føydalsamfunnene som omkranser oss. Regjeringen vil rokke ved kjernen i dette prosjektet.

Meninger

Regjeringens forslag om å fjerne konsesjonsloven rører ved noe av kjernen i det som har gjort Norge fritt og egalitært. Konsesjonslovene har gitt oss en eiendomsrett som har vært en mulighet for mange, og ikke en rettighet for få. De sikrer at eierne er bosatt i Norge, og at omsetning av konsesjonspliktig eiendom er gjenstand for myndighetsbehandling. Dermed vil forslaget over tid bety redusert nasjonal kontroll og en mulig utfordring for nasjonal sikkerhet.

Her står liberalistisk ideologi, ideen om at kapitalen skal flyte fritt og uten kontroll, mot 1000 år med norsk historie og tradisjon. Odelslov og åsetesrett har helt fra vikingtiden beskyttet slektens forrang til jord og skogeiendom.

Dette har bidratt sterkt til at norsk historie er historien om selveiende bønder og frie mennesker i mye større grad enn i de føydalsamfunn som omkranser oss. Dette ga oss 1814 og det er fremdeles en svært viktig bit av norsk identitet og tenking - selv om gården ikke lenger er rammen rundt livet for de fleste av oss. I Norge er du ikke skikkelig fri før du er herre i eget hus. Det er en av årsakene til at det knapt kan være noe land der sammenhengen mellom folkeregisteret og grunnboka er så sterk som i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og jeg tror det er derfor spørsmål om boligskatt og eiendomsskatt er så viktige og symboltunge for oss; vi liker dårlig å skatte av det vi betrakter som definisjonen på vår egen frihet. Konsesjonsloven er yngre, men kom i en tid da kapitalen for alvor ble potent nok til å ta kontroll over norske fossefall, bergverk, jord og skogressurser. Progressiv og nasjonal tenking fra Venstre-regjeringen til Gunnar Knudsen sikret oss et lovverk vi senere har bygd all norsk ressursforvaltning på, inkludert olje og fisk. Det er vanskelig å beskrive dette som noe annet enn en enestående suksess. Det er dette rammeverket Regjeringen og Listhaug nå ønsker å rive ned. I sin natur er dermed forslaget så historieløst og radikalt at det overrasker meg at det ikke har vakt større debatt.

Forslaget innebærer at all kontroll med omsetning av jord og skogeiendom faller bort. Alle plikter som tidligere har fulgt med det å eie faller også i hovedsak bort. Det eneste styrende er hvem eller hva som betaler mest. Selskapsform er uinteressant, likeså hvor kapitalen kommer fra og hvem den representerer.

Dette står i skarp kontrast til dagens lovverk som sikrer personlig eierskap, gjerne lokalt forankret - og i alle tilfeller nasjonal kontroll med jord og skogressursene våre. Innenfor et slikt regime er det min spådom at det ikke vil ta lang tid før ansiktsløs kapital bygger opp store jord og skogeiendommer. Vanlige folk vil presses ut av markedet, makt og ressurser vil bli sentralisert. Det blir fremstilt som om dette er vår tids evangelium og det riktige å gjøre. Snarere tvert imot opplever jeg. De fleste siviliserte samfunn er opptatt av eiendomsforholdene i landet sitt, og at disse må sikres på et vis som gjør at det kommer de som bor i landet til gode. Der det ikke skjer opplever man konflikt og uro de fleste steder.

I Skottland eier noen få hundre, mange av dem utlendinger, om lag halvparten av landet. Det er selvsagt et stort konfliktspørsmål der. Hvorfor vi skal gjøre oss mer like Skottland på dette punktet fatter ikke jeg. På reise i Nord-Dakota lærte jeg at de har lovbestemmelser som sikrer personlig eierskap til jord. Bank og finans får ikke eie. Dynamikken sikrer spredt og personlig eierskap.

I Danmark skal du være tålmodig om du prøver å kjøpe hytte og ikke er dansk. Lista kunne lett vært gjort lengre, det er på ingen måte uvanlig med ulike mekanismer som sikrer nasjonal kontroll over grunneiendom. På den andre siden ser vi en stadig sterkere tendens til at nasjoner skaffer seg ressurser og tilgang på infrastruktur gjennom å sikre seg eiendomsretten til de. Enten direkte eller gjennom stråselskap de kontrollerer.

Landgrabbing har blitt et begrep og det er økende oppmerksomhet rundt hvem som kontrollerer mineraler og nøkkelressurser. Vi trenger ikke se lenger enn til mulige kinesiske prosjekter på Grønland og Island før det vekker betydelig internasjonal oppmerksomhet og nasjonal debatt. Dette gjelder ikke bare naturressurser. Hvem og hva som kontrollerer elektronisk infrastruktur og kommunikasjon er eksempelvis også viktig. Istedenfor å avskaffe nasjonal kontroll på sentrale områder burde vi derfor brukt mer tid på å diskutere hvordan vi kan ivareta vår sikkerhet og frihet i en stadig mer globalisert og komplisert verden.

Mark Twain skrev: «Buy land, they`re not making it anymore». Dette oppsummerer i få ord hvorfor en nasjonal knapphetsressurs ikke er en hvilket som helst vare som kan omsettes uten tanke på hva som er til det beste for samfunnet på kort og lang sikt. Vi er i Norge velsignet med et system som legger til rette for at de fleste nordmenn som vil det kan kjøpe jord og skog. Vi har også et system som sikrer at brorparten eies og forvaltes lokalt, noe som sprer verdiskapingen og makten.

Til alt overmål er vi herre i eget hus, både i bokstavelig for hver enkelt av oss og som nasjonalt fellesskap. Spørsmålet burde jo vært hvordan dette kunne forsterkes og videreutvikles, ikke avskaffes! Det er ikke et problem at utenlandske selskaper eier for lite av Norge, hvorfor skal vi da lage en politikk for det?

Og er dette bare starten, eller står lovverket som sikrer nasjonal kontroll innenfor bergverk, energi og fisk også for fall?

VIL BEVARE: 1. nestleder i Senterpartiet, Ola Borten Moe
VIL BEVARE: 1. nestleder i Senterpartiet, Ola Borten Moe Vis mer
Lik Dagbladet Meninger på Facebook