Illustrasjonsfoto: Samfoto / NTB Scanpix
Illustrasjonsfoto: Samfoto / NTB ScanpixVis mer

Ikke så enkelt som Dagbladet mener

Det å gjøre noe så radikalt som å innføre en medisinsk behandling som ennå ikke er utprøvd på mennesker, krever langt sterkere argumenter.

Meninger

Spørsmålet om mitokondriedonasjon er enkelt for Dagbladets lederskribent 12. mars - selv om beskrivelsen av hva saken handler om er noe uklar. Metoden innebærer ikke at en kvinne kan få «spleiset mitokondrier fra en annen kvinne med sitt eget egg», men at man tar ut cellekjernen fra kvinnens egg og setter den inn i et donoregg hvor cellekjernen er fjernet.

Uansett kan det være fristende å følge lederskribentens argumentasjon: Det finnes mennesker med risiko for å få alvorlig syke barn, og det finnes en mulig løsning. Så hvorfor ikke tillate det?

Her er én grunn til å vente litt før man hopper på toget: Ennå har ingen - altså ikke ett eneste - barn faktisk blitt født med denne metoden. Vi er derfor overrasket over at Dagbladet er så ubekymret, og vi synes det kreves mer enn at vi har «gode rutiner for å følge opp barna og [at] metoden er strengt regulert» for å tilby en behandling som man vet så lite om langtidsrisikoen ved. Men de aktuelle foreldrene står jo allerede fritt til å på egen hånd få barn med risiko for alvorlig sykdom, innvender lederskribenten. Vi mener at det å gjøre noe så radikalt som å innføre en medisinsk behandling som ennå ikke er utprøvd på mennesker, krever langt sterkere argumenter.

Saken har også andre sider enn risikospørsmålet. Britiske myndigheter har fått kritikk for å dukke unna debatten om dette er en arvelig genmodifisering av mennesker - også fra fagpersoner som ønsker å tillate mitokondriedonasjon. Vi håper denne debatten vil være åpnere og grundigere i Norge. Spørsmålet om å tillate at det gjøres genetiske endringer som går i arv, er et av vår tids største og viktigste prinsipielle bioetiske spørsmål.

Hvis mitokondriedonasjon skal tillates i Norge, må flere lovparagrafer endres, og kompliserte juridiske grenser må trekkes opp på nytt. Det vil være en prosess som berører flere viktige medisinske og etiske spørsmål. Bioteknologirådet ønsker derfor å starte en bred debatt om dette spørsmålet allerede nå, selv om vi selv vil vente til den vitenskapelige kunnskapen er bedre før vi tar et endelig standpunkt. Vi håper mange vil være med på å diskutere de mange viktige spørsmålene denne saken aktualiserer, og at de fleste vil være enige i at den beste løsningen ikke er å sette bort den etiske vurderingen til USA og Storbritannia, slik Dagbladet foreslår.

Bioteknologirådet «er kjent for sin konservative holdning til bioetiske spørsmål», hevder Dagbladet som en slags forklaring på standpunktet vårt. Vi vil heller diskutere sak enn hva noen føler om omdømmet vårt, men la oss nevne dette: Det siste halvåret har et flertall eller et enstemmig bioteknologiråd anbefalt å tillate genmodifisering av embryoer for forskning, å utvide tilgangen til genterapi og å gi assistert befruktning på grunnlag av biologisk kjønn til personer som skifter juridisk kjønn. Ikke mange andre steder enn i Dagbladets lederavdeling kan vel dette regnes som konservative holdninger.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.