1001 TING: Boka «1001 ting du ikke trenger å gjøre». Jeg hadde kjøpt den. Illustrasjon: Flu Hartberg
1001 TING: Boka «1001 ting du ikke trenger å gjøre». Jeg hadde kjøpt den. Illustrasjon: Flu HartbergVis mer

Ikke se pyramidene

Sørg for å måtte færre ting. Og la nå for Guds skyld delfinene være i fred.

Meninger

Det drar seg mot sommer, og fortauene er fulle av joggere. Du kan lukte forventningen idet de passerer. Før sankthans skal de ha gått ned de fire kiloene som har hindret dem i å realisere sine drømmer. I sommer skal de ha gått ned en størrelse, de skal få seg kjæreste, bestige den toppen, ha nok poeng til å komme inn på den skolen, få flere likes, bestige en høyere topp, få seg en bedre kjæreste, det skal bli den beste sommeren noensinne. Og på tv forteller modige unge mennesker om hvordan press og forventninger gjør dem ulykkelige: Spennet blir for stort mellom hva de tror de må og hva de tror de kan.

I blant virker det som om mulighetene - i hvert fall om du har det sånn som de fleste nordmenn har det - er blitt for mange, men antakelig er muligheter som bøkene i et bibliotek: Det er en god ting at det fins mange bøker der, og det er ikke meningen at du skal lese alle.

Vi har alle forventninger, ambisjoner, tanker om hva vi burde ha gjort. De som mangler egne ambisjoner, kan til og med gå i bokhandelen og kjøpe andres.

Jeg fant en bok som heter «1000 steder å se før du dør», av Patricia Schultz. Ikke fordi jeg mangler idéer til steder jeg burde ha vært, men for å få noen idéer til steder jeg heller kan dra. Kanskje jeg har ført opp feil steder på min egen liste, og kan stryke noen av dem. Min liste rommer ikke på langt nær så mange steder, så hvis et av mine steder ikke står i boka, er det neppe verdt turen.

Men jeg sliter med å tolke den siste delen av tittelen. «Før du dør». Når ellers? Boka burde antakelig bare hett «1000 steder å se». Det er tvilsomt om det fins egne bokhandler for spøkelser, der de kan gå og kjøpe bøker som heter «1000 steder å se nå som du er død». Reiselivsnæringen vet hva de gjør. Det er derfor de i så liten grad henvender seg til de døde. NSB har nok å stri med om de ikke i tillegg skulle sette opp egne avganger for spøkelsestog.

Jeg vet ikke hvordan Patricia Schultz kom fram til akkurat 1000 steder å se før jeg dør. Hun vet ikke hvor lenge jeg har igjen å leve. Kanskje man burde tilpasse disse bøkene bedre for de respektive leserne. Vi boklesere er individer med hver våre forutsetninger og hver våre nehov. Hvis man ikke har lang tid igjen, kan man få tilbud om tittelen «2 steder å se før du dør».

Og så kjøpte jeg boka «1001 bøker du må lese før du dør». Merkelig nok regnet den ikke seg selv som en av dem - den setter seg selv på ett tusen og andre plass eller lavere. Tittelen sier med andre ord at det fins mange bøker du bør lese før denne, men hvis du ikke leser denne, får du aldri vite hvilke det er.

«1001 filmer du må se før du dør» risikerer derimot ikke å havne i den typen logisk moebiusbånd. Her er plikten dessuten uttalt: Du . På forsiden er det bilde av en skummelt flirende Jack Nicholson i rollen som forfatter og vaktmester Jack Torrance. De som har skrevet filmboka mener tydeligvis at «Ondskapens hotell» er blant de 1001 filmene. Forsida av søsterutgivelsen «1001 album du må høre før du dør» er prydet av en tungt sminket Hank von Helvete. Disse to forsidene er selvfølgelig ikke nok til å bygge en fullverdig konklusjon på, men ting kan tyde på at de obligatoriske kulturopplevelsene langt på vei handler om skrekk og ubehag.

Jeg må innrømme at jeg ikke har lest boka «100 ting å gjøre før du dør». Ikke en gang bladd i den. Ikke fordi jeg tror det er en dårlig bok, men det er det med å få tida til å strekke til. Igjen får vi servert en boktittel som minner oss på at vi kommer til å dø, men uten å spesifisere når.

Det er ikke godt å si hvordan man reagerer hvis man får vite hvor lang tid man har igjen å leve. Jeg gjetter at verken «Stivne til i frykt», «Reager aggressivt på selv de minste ting» eller «La din fortvilelse gå ut over dine nærmeste» er blant rådene. Eller, for den saks skyld, å høre på Turboneger.

I en tid hvor ungdommen engster seg syke på grunn av alt de syns de må, trengs det et større rom for frivillighet, for å lette presset og gjøre flere ting frivillig. En av mine få ambisjoner er å bli sytti år gammel uten å ha sett pyramidene eller svømt med delfiner. Jeg forsøker også å unngå å lese «På sporet av den tapte tid», og foreløpig går det greit. «1001 bøker du kan lese før du dør» ville vært en mer innbydende boktittel. «En million bøker du kan lese» er ikke en tittel; det er en beskrivelse av et bibliotek. Det bare står der, og stresser ingen.

Det fins ingen steder vi må se og veldig lite vi må gjøre. Hvis du tåler å bli snakka hardt til og kan slette meldinger uten å åpne dem, fins det nesten ingenting du er nødt til å gjøre. Du kommer langt med å være snill mot dyr og å skru av lyset i stua når du legger deg. Ut over det kunne mange av oss hatt godt av en bok som hjelper oss å legge lista lavere. «1001 ting du ikke trenger å gjøre». Jeg hadde kjøpt den. Vet ikke om jeg hadde lest den, men kjøpt den, definitivt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook