BARNEFRI/LØS: Det kjennes godt å ha noen å snakke ut om det med, barnløsheten, skriver Tuftebarten. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix
BARNEFRI/LØS: Det kjennes godt å ha noen å snakke ut om det med, barnløsheten, skriver Tuftebarten. Illustrasjonsfoto: NTB ScanpixVis mer

Ikke si barnefri. Si barnløs

Ord kan såre mer enn man tror. Velg dine ord med omhu. Ikke si «barnefri». Si «barnløs».

Meninger

– Hei Torkil!

Spaltist

Tuftebarten .

Anonymt twitter-fenomen, som boltrer seg i langtekst hos Dagbladet. Har blant annet spådd at Rosenborg rykker ned i Adecco-ligaen og at Donald Trump får Nobels Fredspris i 2017.

– Hei Amund! Du, har du planer på torsdag? Eller frister det med en runde squash og en påfølgende bayer ved et vannhull «of your own choosing», hehe?

– Torsdag sier du?

– Ja, jeg tenkte kanskje rett etter jobb.

– Torsdag passer faktisk bra, for da…


Jeg stopper opp. Svelger. Det er ikke noe vits i å prøve å skjule det, for Torkil har alt fått øye på tåren som triller nedover kinnet mitt.

– Hva er det, Amund?

– Ikke noe. Torsdag passer faktisk bra, for da… …er jeg barnløs.

– Barnløs! Uff. Så leit å høre, kamerat.

– Det går bra. Nikolai har taekwondo etter skolen og Elise skal på fotball. De pleier å bli med venner hjem og gjøre lekser. Så på torsdager er jeg barnløs fram til halv ni.


Jeg gråter stille. Torkil tar seg god tid. Han er raus. Det har han alltid vært.

– Det flaut at du skal se meg sånn her, Torkil. Voksne menn skal ikke grine på denne måten.

– Ikke tenk på det, Amund. Jeg var ikke klar over at du var barnløs. På torsdager mellom tre og halv ni.

– Jeg tenkte ikke så mye på det før, da det het barnefri. Men nå som vi sier barnløs så kjenner jeg mer på det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg skjønner. Hvordan tar ungene det?

– Nei. De tar det vel greit. Nikolai er jo snart tolv, og han vet jo at jeg er glad i’n. At jeg helst ikke skulle vært barnløs. På torsdager mellom tre og halv ni.

– Elise da?

– Elise er ni. Vet ikke om hun skjønner så mye av det. Hun holder det vel mer inni seg.


Vi går sammen ned til Alexander Kiellands plass. Ingen sier noe på en stund.

– Har du andre kompiser som er… …barnløse?

– Ja, noen. Adrian er vel en del barnløs i helgene. Foreldrene til Monica passer ofte ungene ute på Nesodden. Så da sitter de der da, Adrian og Monica, og er barnløse fra lørdag til søndag.

– Oi. Det må være tøft.

– Ja, barna blir jo revet fra dem. Forrige helg var de og så på Phantom of the Opera i Folketeatret. Det var visst dritbra.


Ved Bjerregaards gate skal vi hver vår vei. Det føltes godt å ha noen å snakke med det om. Om barnløsheten. Torkil forstår sånt.

– Vi sees på torsdag da, Amund.

– Ja, sees. Husk sportstape og ispose. Jeg skal knuse deg som en lus.

– Haha. Særlig. Hadet a.

– Hadet a.