TEST: PISA-testen bør bestå. Foto: NTB Scanpix
TEST: PISA-testen bør bestå. Foto: NTB ScanpixVis mer

Ikke skrot PISA-undersøkelsen

Å melde norske elever av PISA-undersøkelsen vil være som å helle barnet ut med badevannet.

Meninger

Senterpartiet ønsker at norske elever ikke lenger skal være med på PISA-testene. Å sammenlikne norske elever med resultatene til elever i Singapore har ingen verdi, sa Anne Thingelstad Wøien (Sp) i «Politisk kvarter» på NRK i går morges.

Senterpartiet har litt rett, men men tar mest feil.

PISA-undersøkelsene brukes for mye mer enn de er verdt i den politiske debatten. Testen undersøker noen få, men riktig nok sentrale parametre; matematikk, lesing og naturfag. Resultatene herfra gir et begrenset bilde av hvordan elevene presterer, men kunnskapen PISA gir oss gjør det mulig å følge utviklingen innenfor de områdene som kartlegges. Er trenden positiv eller negativ? Den norske trendutviklingen har vært stabil, og det er bra.

Selv om PISA-undersøkelsen ikke forteller oss noe klart om årsak og virkning i utdanningspolitikken, kan den føre til viktige debatter. Etter PISA 2001 kom det fram at Norge ikke hadde noen systematisk opplæring i lesing, og diskusjonen i etterkant har gjort oss mer bevisste på undervisningspraksis.

Sammenlikningen med andre land er også verdifull, men først og fremst målt mot de som likner oss selv språklig og kulturelt. Hvordan vi gjør det i forhold til Singapore er altså ikke så spennende. Hvordan vi gjør i forhold til de nordiske landene er derimot interessant å vite.

Les også (debatt): Nok «quick fix», enkle målinger av kvalitet, snarveier til læring, kontroller og andre forenklinger. Vi må ta det kompliserte tilbake i skoledebatten.

Som de fleste andre kartleggingstester er PISA ufullstendig. Problemet er at resultatene har vært fristende å bruke som skarp politisk ammunisjon. Utdanningspolitisk talsperson i Høyre, Henrik Asheim, var innkalt som PISAs forsvarer i «Politisk kvarter» i går, og møtte seg sjøl i døra. Programlederen viste til Asheims kritikk av den rødgrønne regjeringen for tre år siden, hvor han pekte på PISA-resultatene og skrev at «dette er en hard dom over rødgrønn skolepolitikk». Hva når de nye PISA-resultatene kommer i desember, blir det en hard dom over tre år med borgerlig skolepolitikk?

«Det som er upresist med min kronikk fra tre år siden, er at jeg bare viste til PISA», svarte Asheim.

Nettopp. Skyldig etter tiltale. PISA-undersøkelsene har en verdi, og vi begynner samtidig å få god oversikt over testens begrensninger. Å melde oss ut av den internasjonale PISA-undersøkelsen vil være som å helle barnet ut med badevannet. Politikerne må bare slutte å misbruke PISA-resultatene i debatten.