NYE TOBAKKSPAKKER: Her er de nye innpakningene til snus og tobakkspakker.
NYE TOBAKKSPAKKER: Her er de nye innpakningene til snus og tobakkspakker.Vis mer

Tobakkspakninger:

Ikke skyld på barna

Helsedirektoratet har rullet ut den brungrønne løperen for de nye standardiserte snus- og sigarettpakningene.

Meninger

1. juli trer loven i kraft som pålegger skal alle tobakkspakninger ha lik form, lik farge og lik påskrift. Samtidig som logo og annen forbrukerinformasjon blir forbudt. I Helsedirektoratet reklamefilmer, som er sett hundretusener av ganger på nett, er det barnas hensyn som skyves fram. «Derfor fjernes nå farger og logoer. For barnas skyld», heter det i filmen.

I en annen reklamefilm møter vi Olea, Rebecca og Nora på ni og ti år, som sitter rundt et bord og diskuterer hvilke snusbokser de liker best. De framhever hvor mye de liker fargene og formen på boksen, men utelater det åpenbare faktum at nikotin er avhengighetsskapende stoff som påvirker hjernen din på et helt annet nivå enn fargen på innpakningen. Å sammenlikne fargevalg med effekten av nikotin er i beste fall en avsporing.

Det er et noe underlig valg av Helsedirektoratet å påkoste en stor kampanje for oppmerksomhet rundt et produkt nesten ingen av oss bruker lenger. For 10 år siden røyket faktisk 20 prosent av ungdom i aldersgruppen 16 til 24. Nå er andelen nede på bare fire prosent. Helsedirektoratet må ha ligget under en stein for å unngå å ha fått med seg at det ikke lenger er kult å røyke. Hvis de nøytrale tobakkspakningene skal rette seg mot morgendagens 18-åringer, tror jeg det feiler. For i 2025 når Olea, Rebecca og Nora endelig fyller 18 år, er det sannsynligvis ikke røykende igjen, verken i deres omgangskrets eller aldersgruppe. Om snusen består, gjenstår å se.

Hensynet til barn var også det fremste argumentet da de såkalte Washingtonfruene, ledet av Tipper Gore, startet PMRC på åttitallet for å få bukt med Frank Zappa, Prince og andre artister de mente barn trengte et særskilt vern mot. Resultatet ble et klistremerke som skulle advare uvitende foreldre om at musikken kan være upassende for mindreårige. Blant ungdommen selv ble dette anerkjent som et kvalitetsstempel på musikk som omhandlet sex, dop og vold. Med andre ord: Alle godsakene foreldrene ikke vil du skal høre på. Og som vi alle vet, smaker den forbudte frukten ekstra godt.

Historien har en tendens til å gjenta seg, og dette er intet unntak. For vi har aldri hatt mangel på gode intensjoner i vårt moderne vestlige samfunn, men gode løsninger er det verre med.