Ikke spesielt morsomt

Middels morsomt fra amerikansk kult-humorist.

BOK: I visse kretser regnes den amerikanske forfatteren og musikeren Kinky Friedman som en stor humorist. Den egenskapen har han ikke fått fram i sin første oversatte roman.Friedman har skrevet bøker i en årrekke, utelukkende om outsidere, eksentrikere og andre som måtte føle seg som annen- og tredjesortering i det ellers vellykkede amerikanske samfunnet. Og all honnør til ham for det. I «Full fyr før fuglene flyr» er hovedpersonen den mislykte forfatteren Walter Snow, som strever og strever med sitt nye og store romanprosjekt. Han får løsnet skrivesperren når han støter på vakre Clyde og hennes partner Fox, to svindlere som Walter fortaper seg helt i. De leder ham da også inn i en rekke ville opplegg, hvor Walter både blir medsammensvoren og kronikør.Kort fortalt kjemper de mot den amerikanske storkapitalen, og legger seg ut med både Donald Trump og Starbucks. Problemet er bare at godeste Kinky ikke har stoff nok til å fylle en hel roman med trioens viderverdigheter. Han bruker resten av plassen til å fortelle om Walters store skrivevansker, alt strevet en forfatter må gjennom for å få ord ned på papiret og hvor vanskelig alt egentlig er. Sånne kvaler er helt sikkert relevante for forfattere, men det er fullstendig uinteressant for leseren.. Det er mulig jeg har misforstått noe, men sammenliknet med ordkunstnere og harde humorister som Carl Hiaasen og Joe R. Lansdale blir Kinky Friedman ganske hjelpeløs og plaprende - og da hjelper det ikke hvor mange maktmennesker (George W. Bush, Bill Clinton, Willie Nelson, en norsk Idol-dommer) forlaget siterer på omslaget. Dette er til nød en middels morsom roman, og det hjelper ikke å pakke den inn i glorete grønt og gult og rosa.