Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT

Rusreformen og IOGT

Ikke straff rusmiddelbrukere

Å straffe for sikkerhets skyld, som IOGT ønsker, lar seg ikke rettferdiggjøres siden det ikke finnes grunnlag for å tro at straff reduserer bruk.

STRAFF VIRKER IKKE: Rusreformutvalget fant etter en grundig gjennomgang, ikke empirisk grunnlag for å hevde at straff fører til redusert bruk av illegale rusmidler, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
STRAFF VIRKER IKKE: Rusreformutvalget fant etter en grundig gjennomgang, ikke empirisk grunnlag for å hevde at straff fører til redusert bruk av illegale rusmidler, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer
Meninger

EKSTERNT BIDRAG: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

IOGT Bodø hevder at rusreformen kan føre til mer rusbruk. Derfor mener de at regjeringen ikke bør avkriminalisere besittelse og bruk av illegale rusmidler. De henviser til to seniorforskere fra Folkehelseinstituttet, Anne Line Bretteville-Jensen og Jørgen G. Bramness. Disse har foreslått økt satsing på forebygging, skadereduksjon og behandling fordi man ikke kan hevde at ikke avkriminalisering vil føre til mer bruk.

IOGT snur premisset for avkriminalisering på hodet. De unngår å snakke om straff, selv om de vil at regjeringen skal endre sitt mål om å gå fra straff til hjelp, og fortsatt straffe brukerne.

For å underbygge standpunktet sitt, feilinformerer de om at politiet ikke vil kunne varsle foreldrene til en 16 år gammel ungdom som blir pågrepet for illegal rusbruk. Etter utvalgets forslag vil nemlig foreldrene informeres om lovbruddet og involveres i et pålagt oppmøte hos en kommunal enhet som innehar medisinskfaglig, psykologfaglig, sosialfaglig, barnevernsfaglig og erfaringskompetanse, for å kunne gjøre en individuell tilnærming.

Avholdsforeningens kjerneargument er at straff fører til redusert bruk. La oss se på det. Til tross for at Rusreformutvalget ikke skulle utrede om vi skulle avkriminalisere bruk og besittelse av illegale rusmidler, vurderte vi om det var klokt. Da måtte særlig to politiske utgangspunkt tas hensyn til.

Det kriminalpolitiske utgangspunktet er at straff er samfunnets sterkeste virkemiddel for å fordømme uønskede handlinger og krever solid begrunnelse. Straff er et tiltenkt onde som er ment stigmatiserende og belastende.

Det ruspolitiske utgangspunktet er at vi vil holde bruken i befolkningen lav ettersom vi antar at det er en sammenheng mellom bruksprevalens og skade.

Derfor, for å begrunne bruk av straff mot personer som har brukt eller vært i besittelse av et illegalt rusmiddel, må det bevises at straffen fører til merkbart redusert bruk.

Etter en grundig gjennomgang fant ikke utvalget empirisk grunnlag for å hevde at straff fører til redusert bruk.

Trolig derfor foreslår FHI heller ikke at rusreformen skal stanses, men at tiltaksapparatet styrkes. Dette er en verdig «føre var» politikk. Å straffe for sikkerhets skyld, slik som IOGT ønsker, lar seg derimot ikke rettferdiggjøres siden det ikke finnes grunnlag for å tro at straff reduserer bruk samtidig som vi er godt kjent med straffens menneskelige og økonomiske kostnader. Straff bidrar til sementering av utenforskap og rammer særlig utsatte grupper, som ungdom fra bakgrunner og områder med lav økonomi og høy minoritetsandel.

Verdens helseorganisasjon, samtlige 31 FN-byråer, FNs høykommissær for Menneskerettigheter og Det europeiske overvåkingssenteret (EMCDDA) bifaller den norske regjeringens varslede rusreform. FNs komité for sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter, kritiserte så seint som i 2020 Norge for fortsatt straff av brukerne, og ba om at reformarbeidet opprettholdes.

La oss følge dem, ikke IOGT.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!