HUMANITÆR KRISE: Et underernært barn innlagt på et behandlingssenter nordøst i Jemen tidligere denne måneden. Foto: Essa Ahmend / AFP / NTB Scanpix
HUMANITÆR KRISE: Et underernært barn innlagt på et behandlingssenter nordøst i Jemen tidligere denne måneden. Foto: Essa Ahmend / AFP / NTB Scanpix Vis mer

LEDER

Oljefondets våpeninvesteringer:

Ikke strengt nok

Oljefondet kan ikke gis en vente og se-holdning til brudd på folkeretten.

Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

I skyggen av corona-krisa, går krigen i Jemen fortsatt sin gang. Seinest denne uka ble sju barn og to kvinner drept av et luftangrep. Den saudiledede koalisjonen beskyldes for å stå bak.

I det som er en av vår tids aller største humanitære katastrofer, har heller ikke Norge ryggen fri. Selv om det ikke er funnet klare bevis for at norskproduserte våpen, ammunisjon eller militærutstyr har vært brukt i Jemen, er og har risikoen vært overhengende.

De siste åra har regjeringen blitt tvunget til gradvis å stramme inn våpeneksporten til de stridende parter. I dag er salg av alt militært utstyr til Saudi-Arabia stanset, det samme er salg av såkalt a-materiell til Emiratene.

Det har likevel ikke hindret norske penger i å finne veien inn. I en Redd Barna-rapport som VG kunne omtale onsdag, kommer det fram hvordan oljefondet i 2019 økte beholdningen i noen av verdens største våpen- og militærselskaper fra 49,5 til 73 milliarder kroner.

Blant disse er amerikanske General Dynamics, som er tatt inn i varmen igjen etter at det la ned sin produksjon av klasevåpen. Selskapets har de siste åra tjent store penger på å levere våpen og ammunisjon til Saudi-Arabia. Flere av disse er knyttet til drap på sivile i Jemen.

STERKE BILDER: Underernærte barn på sykehus i Jemen. Det er bildene som nå går verden over, som et skremmende resultat av de pågående konfliktene i borgerkrigen. Foto: NTB. Klipp: Endre Vellene / Dagbladet Vis mer

Før sommeren leverte Mestad-utvalget sin evaluering av fondets etiske retningslinjer. Blant forslagene fra utvalget, ledet av jussprofessor Ola Mestad, ligger det også et som vil gjøre noe med denne problematikken.

I dag rammes selskaper av retningslinjene hvis de «medvirker til eller selv er ansvarlig for alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner».

Et nytt kriterium skal utvide dette til også å gjelde «salg av våpen til stater i væpnede konflikter som benytter våpnene på måter som utgjør alvorlige og systematiske brudd på folkerettens regler for stridighetene».

I forslaget er det ett ord det er verdt å bite seg merke i: systematiske. Det foreslåtte kriteriet legger lista svært høyt når det krever «systematiske» brudd på folkeretten i forkant av observasjon og etter hvert utelukkelse av selskaper fra porteføljen.

Som det står i utvalgets rapport, så er ikke utelukkelser ment som straff, men ment for at vi ikke skal være knyttet til uakseptable forhold som er pågående eller framtidige.

Da kan vi ikke legge an en vente og se-holdning til brudd på folkeretten. Skal oljefondet fortsette å investere i våpenprodusenter, må et enda strengere regelverk på plass.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer