Ikke svekk startlånordningen

Unge i etableringsfasen faller utenfor målgruppen for startlån.

FOR STARTLÅN TIL BOLIGKJØP: «Startlånet er et viktig virkemiddel for kommunene. De kan ved hjelp av denne ordningen formidle et husbanklån til husstander som har vansker med å finansiere boligkjøp i privat bank, men som har tilstrekkelig betalingsevne til å håndtere kjøp av en rimelig bolig.», skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: John T. Pedersen / Dagbladet
FOR STARTLÅN TIL BOLIGKJØP: «Startlånet er et viktig virkemiddel for kommunene. De kan ved hjelp av denne ordningen formidle et husbanklån til husstander som har vansker med å finansiere boligkjøp i privat bank, men som har tilstrekkelig betalingsevne til å håndtere kjøp av en rimelig bolig.», skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: John T. Pedersen / DagbladetVis mer
Debattinnlegg

Boliglån: Skal et par saksbehandlerglipp i norske kommuner styre regjeringens boligpolitikk? I våres ble det gjennom dagspressen avdekket at enkelte med forholdsvis høy inntekt hadde fått startlån. Regjeringen svarte med å foreslå en betydelig innstramming av lånevilkårene. Nå ønsker regjeringen at personer med langvarige bolig- og finansieringsproblemer skal prioriteres sterkere. I praksis fører dette til at unge i etableringsfasen faller utenfor målgruppen for startlån.

Dette har resultert i at flere politikere fra de rødgrønne har gått hardt ut mot sitt eget regjeringsparti. En av dem er Arbeiderpartis Ruth Grung som sier til Bergensavisen at hun ikke finner seg i at ordningen skal strammes inn på bekostning av førstegangsetablererne. En innstramming som for øvrig heller ikke er i tråd med verken Arbeiderpartiet eller SVs partipolitiske programmer, der det gås inn for at ordningen slik styrkes, slik at flere unge kan få lån til etablering i egen bolig.

Startlånet er et viktig virkemiddel for kommunene. De kan ved hjelp av denne ordningen formidle et husbanklån til husstander som har vansker med å finansiere boligkjøp i privat bank, men som har tilstrekkelig betalingsevne til å håndtere kjøp av en rimelig bolig. Det er kommunene som etter dagens regelverk bestemmer hvordan startlånet skal disponeres etter retningslinjer fra Husbanken.

Startlånet er behovsprøvd og ble i 2012 gitt til 12 500 personer, som i gjennomsnitt kjøpte en bolig til 1,4 mill kroner. Det utgjør 2/3 av gjennomsnittsprisen for en borettslagsbolig, og betyr at startlånet gikk til å finansiere rimelige boliger. Enslig som fikk startlån, hadde i gjennomsnitt en inntekt på ca. 340 000 kroner. Om dette er høyt eller lavt avhenger av hva man sammenlikner med. For en nyutdannet lærer var begynnerlønnen ca. 400 000 i 2012, for en barnehageassistent ca. 320 000. Det betyr at for enslige som ble tildelt startlån lå gjennomsnittslønnen klart under begynnerlønnen for en lærer, men i overkant av en barnehageassistents. Hovedpoenget er dette: Statistikken viser at startlånet disponeres etter intensjonen - til rimelige boliger i husstander med forholdsvis lave inntekter.

For NBBL er det et viktig formål med startlånordningen at den skal være et lokalt boligpolitisk virkemiddel som kan forhindre at husstander havner i kategorien «varig vanskeligstilte». I dagens situasjon, med skjerpede krav til egenkapital ved lånopptak i de private bankene, vil en svekkelse av ordningen være det motsatte av aktiv boligpolitikk. Vi må derfor spørre: Vil virkelig regjeringspartiene stå for en slik politikk nå rett før valget?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.