Ikke ta fra de fattige!

KLIMA: Norge ønsker å være en brobygger mellom rike og fattige land i det internasjonale klimasamarbeidet og det er positivt at regjeringens har besluttet å bruke inntil 3 milliarder kroner årlig for å bevare regnskog.

Dessverre kan det se ut til at pengene tas fra bistandsbudsjettet, noe som vil redusere Norges innsats utvikling og nødhjelp betydelig. I realiteten vil regjeringen i tilfelle sende klimaregningen til verdens fattigste mennesker.

Å putte en stor, ny budsjettpost inn i bistandsbudsjettet, blir å redusere de opprinnelige ambisjonene for bistand betydelig. Mennesker i fattige land har rett til utvikling, og denne retten må ikke ofres for å betale de rike landenes klimaregning. Dersom alle land gjorde tilsvarende det Norge nå gjør og ensidig bruker bistanden i møte med klimautfordringene, vil det bety at budsjettene for fattigdomsbekjempelse blir kraftig reduserte.

Klimaforliket i Stortinget viser at både Storting og regjering lukker øynene for hvilke ressurser som nå må til for å løse klimakrisen. I regjeringens klimamelding slås det fast at klimaendringene allerede direkte påvirker fattige lands økonomiske vekst. Som svar på dette henviser klimaforliket til at klimatilpasning må være en integrert del av bistanden og at en betydelig del av bistandsmidlene framover skal gå til klimarelaterte tiltak, herunder CO{-2} håndtering. Finansiering av CO{-2}-rensing fra kinesiske og indiske kullkraftverk er et eksempel på en kostnad verden er nødt til å ta, men når dette skal finansieres over bistandsbudsjettet medfører dette åpenbare dilemmaer når vi vet at om lag 2 milliarder av verdens fattige ikke har tilgang til elektrisitet.

Vi vil berømme finansminister Kristin Halvorsens initiativ til å få på plass en internasjonal finansieringsordning for å forebygge konsekvensene av klimaødeleggelsene. En mekanisme som sikrer tilstrekkelige og forutsibare midler basert på prinsippet om at forurenser betaler, er et skritt i riktig retning.

Rike land må ta hovedansvaret for å kutte utslippene, og samtidig arbeide for at de om lag 3 milliarder menneskene som lever på under 2 dollar om dagen får innfridd retten til utvikling. Med en temperaturstigning på over to grader øker risikoen markant for at verdens økosystemer kollapser. For å nå målet om en stabilisering av gjennomsnittstemperaturen må også store utviklingsland som Kina, India og Brasil forplikte seg. En offensiv klimapolitikk der Norge søker rollen som brobygger mellom gamle og nye utslippsland må innebære at de tiltakene som Norge nå setter inn må komme som tilleggsfinansiering slik at Norges innsats for utvikling og nødhjelp holdes fast.