Ikke tanter, men mutanter

Et 132-siders musikkmagasin trengs her i landet. Men Mute er «ikke uten barnesykdommer», som Anders Grønneberg skrev under sin firerterning her i avisa. En av mesling-prikkene fortjener noen ord.

  • I spalten «Disse platene kan jeg ikke leve uten», er Sondre Lerche først ute. Den 20-årige bergenseren som for tida legger verden for sine føtter, har i flere intervjuer vist at han legger for dagen et svært bevisst forhold til musikk. I Sondres bunke finner vi noe lite kjent for det gjengse musikklyttende publikum: «Everything is possible» med «Osmo Tante». Deretter står det at Beck er inspirert av dette tante-bandet på sin plate fra 1998. Tittelen «Mutations», burde fått noen bjeller til å ringe hos redaksjonen. Men nei.
  • David Byrnes verdensmusikk-label Luaka Bop har kommet med en rekke Brasil-samlere og gjenutgitt Os Mutantes, portugisisk for «mutantene». Alle som har hørt dette bandet som eksploderte fram i 1968, vil nok være enig i at det er et sjeldent samsvar mellom bandnavn og kunstnerisk uttrykk. Forvrengte lydbilder protesterer mot undertrykkingen av kunstnere og intellektuelle under militærdiktaturet i Brasil.
  • I utgangspunktet var gruppa en trio bestående av tre venner fra São Paolo, men de samarbeidet tett under Tropicalmsta-navnet med Gilberto Gil, Caetano Veloso, Gal Costa, Nara Leco og Tom Zé, alle store stjerner i Brasil. Caetano og Gil var kraftig inspirert av Jimi Hendrix og Rolling Stones. Sistnevnte fikk de stifte bekjentskap med da deres mange politiske låter sendte dem først i fengsel, siden i eksil i London fra 1969.
  • Mutantene er en skrudd miks av Beatles, John Cage og bossanova. Gjengen vil slippe løs tigrer og løver i borgerskapets hager i «Panis et circenses» (brød og sirkus), gjør viltre parodier på konger av myk-latino, som Sergio Mendes og Santana, og tar rytmiske brasilianske tradisjoner ut på nye, rocka veier, også ved å lage instrumenter selv. Som Sondre Lerche sier i Mute: Bandmedlemmene hadde i 1968 ikke hørt om wahwah-pedal, men likte lyden så godt at de konstruerte en liknende selv.
  • Det er bare et spørsmål om tid før Brasil-basillen smitter oss for alvor. Ivan Lins gjestet forleden Cosmopolite. Innflytelsen på den elektroniske arenaen har vært der en stund. Dokumentaren «Moro no Brasil» signert Mika Kaurismäki hadde nylig premiere i Tyskland. Det er spådd Buena Vista Social Club-tilstander i kjølvannet av filmen. I den forbindelse, og ellers i livet, er det greit å vite forskjell på tanter og mutanter.