Klimakrisen er viktigere og vanskeligere enn finanskrisen, sier både FNs generalsekretær og Norges finansminister. Likevel er det finanskrisen som får regjeringer til å gi hundretalls milliarder og gjøre usedvanlige inngrep i økonomien. Slike giganttiltak har inntil nå ikke vært mulig å få til for å stoppe miljøkrisene.
I morgen kommer finansminister Kristin Halvorsen til Nansenskolen for å innlede til samtale om: «Hvordan kan vi bruke finanskrisen til å løse miljøproblem?» Her stiller vi noen spørsmål for denne viktige diskusjonen.
Vi ser omriss av forskjellige reaksjoner på finanskrisen: Det finnes dem som vil tilbake til slik det var og hamstrer billige aksje. Så finnes det dem som vil begrense finanskapitalismen den som tjener penger på penger, for å redde kapitalismen (realøkonomien) som produserer varer og tjenester. Og det finnes dem som ønsker sterke statlige inngrep for å endre fordeling av makt og penger. De to siste strategiene vil ha oppgjør med finanskapitalens utvekster som hedgefond, skatteparadis, derivathandel, og skape nye nasjonale og internasjonale finansreguleringer. Dette er viktige tema, men vil ikke løse miljøproblemene.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger