ULOVLIG i FINLAND: Den nordiske motstandsbevegelen marsjerte i Kristiansand 29. juli. For få dager siden fastslo en domstol i Finland at organisasjonen er ulovlig. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB Scanpix
ULOVLIG i FINLAND: Den nordiske motstandsbevegelen marsjerte i Kristiansand 29. juli. For få dager siden fastslo en domstol i Finland at organisasjonen er ulovlig. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB ScanpixVis mer

DEBATT: Ytrings- og organisasjonsfrihet

Ikke tolerer de intolerante

Det mest verdifulle med vårt demokrati er ikke folkestyret, men maktfordelingen og rettsstaten.

Meninger

Etter at Den nordiske motstandsbevegelsen marsjerte i Kristiansand 29. juli i år, følte mange et sterkt ubehag. Alle lederartiklene i norsk presse var samstemte i sin indignasjon på den ene siden og erkjennelsen av maktesløsheten på den annen. Man var rett og slett litt i villrede, siden våre friheter heldigvis står sterkt her i landet: Ytringsfriheten og organisasjonsfriheten. De fleste konkluderte med at de må jo få lov til å marsjere, siden det er en lovlig organisasjon og ytringsfriheten gjelder også for nazister. Eller nasjonalsosialister,som de kaller seg selv.

Ervin Kohn
Ervin Kohn Vis mer

For få dager siden fastslo en domstol i Finland at organisasjonen er ulovlig. Retten sier nazistorganisasjonen sprer hatretorikk og både godkjenner og oppfordrer til vold. Den viser til sterke samfunnsmessige behov og allmennhetens beste som begrunnelse for forbudet, skriver den finske allmennkringkasteren YLE. Politidirektør Seppo Kolehmainen sier i en pressemelding at «Vi anser at domstolens beslutning sender et tydelig budskap om at man ikke gir rom for voldsomme og rasistiske organisasjoners virksomhet i det finske samfunnet.»

Vi behøver ikke være handlingslammet i møte med slike rasistiske organisasjoner. Jeg vil nedenfor peke på at vi har både et juridisk og politisk-filosofisk grunnlag i denne forsvarskampen.

Jeg vil reise debatten om å innføre artikkel 4b i FNs rasediskrimineringskonvensjon ICERD i norsk lovgivning. Artikkelen pålegger oss å forby rasistiske og nazistiske organisasjoner. Norge har ratifisert konvensjonen i 1970 uten anmerkninger. Vi har inkorporert konvensjonen i norsk lov, utenom artikkel 4b. Begrunnelsen var at vi kunne begrense trusselen fra disse gruppene på annen måte. Etter endringen av Grunnlovens §100 med presiseringen av forbud mot forhåndssensur er det litt vanskeligere. Derfor er det kanskje riktig at vi tar den debatten på ny.

Vi begir oss her inn på organisasjonsfriheten. Det er skummelt, og det er vanskelig å trekke grenser. ICERD pålegger oss å forby rasistiske organisasjoner, deres propaganda og bøtelegge deres medlemmer. Vi kan velge å gjøre deler av dette også. Vi kan for eksempel forby spredningen av nazistiske organisasjoners propaganda, eksempelvis gjennom marsjer, og ikke selve organisasjonen.

Det mest verdifulle med vårt demokrati er ikke folkestyret, men maktfordelingen og rettsstaten. Vårt demokrati evner å garantere individenes friheter; Tankefrihet, ytringsfrihet, trykkefrihet, religionsfrihet, kunstnerisk frihet og akademisk frihet. Vårt demokrati klarer også å sikre et verdig liv til nesten alle. En velferdsstat. Vårt demokrati har også klart å begrense markedskreftene. I motsetning til et markedsliberalistisk demokrati.

Vårt demokrati er nær idealet til filosofen Karl Poppers åpne samfunn. Poppers hovedverk innen politisk filosofi kom ut i 1945, ei tid da demokratiet ikke hadde så mange tilhengere. Han kalte boka «The Open Society and its Enemies».

Det viktige for Popper var ikke folkestyret, som han oppfattet som populistisk og som kunne lede til flertallets diktatur. Derimot framhevet han viktigheten av demokratiets mulige evne til å verne minoriteter, og at det er den eneste statsformen som tillater avsettelsen av udugelige ledere uten blodsutgytelse.

Rettsstaten sikrer det liberale demokratiets rammer og hindrer politikere i å henfalle til populistiske beslutninger. Vi skal ikke strebe etter å lage et idealsamfunn, et utopisk samfunn, men å bygge politiske strukturer som evner å korrigere feil. Det er ingen åpenbaring at vi mennesker er feilbarlige og at feil vil bli gjort. Alle beslutninger har også uante bivirkninger. Derfor er strukturer som kan hjelpe oss å rette opp feil så viktige. En kritisk offentlig debatt og et levende sivilsamfunn er to bærebjelker i det åpne samfunnet. Dette krever meningsmangfold og toleranse for avvikende meninger.

Popper advarer imidlertid mot å tro at det liberale demokratiet er en stabil styreform. Vi må ikke ta det for gitt. Det må forsvares mot angrep og trusler både innenfra og utenfra. Det åpne samfunnets største verdier, toleransen og ytringsfriheten, er samtidig dets akilleshæl. Disse verdier kan utnyttes til å fremme totalitært tankegods. Det er her toleransens paradoks kommer i spill: «Dersom vi er uinnskrenket tolerante, selv mot dem som er intolerante, dersom vi ikke er beredt til å forsvare et tolerant samfunn mot de intolerantes angrep, så vil de tolerante bli tilintetgjort, og toleransen med dem. Vi bør derfor i toleransens navn forbeholde oss retten til ikke å tolerere de intolerante.»

Det kan virke rart og motstridende å inskrenke ytringsfriheten for å forsvare ytringsfriheten. Det er derfor det kalles et paradoks. I vårt demokratiske samfunn har vi allerede mange lover som begrenser vår ytringsfrihet. Selv om blasfemi ikke lenger er ulovlig, så er majestetsfornærmelser, både overfor eget statsoverhode og besøkende statsoverhoder, forbudt ved lov. Barneporno og grovt pornografiske ytringer er forbudt. Likeledes trusler, diskriminerende og hatefulle ytringer forbudt.

Etter at selverklærte nasjonalsosialister igjen har begynt å marsjere i gatene våre og være aktive i den offentlige sfære er det grunn til å trekke frem Poppers advarsler. Vi skal ikke tolerere de intolerante. Vi må forsvare vårt åpne samfunn mot dem som vil erstatte det med et totalitært.

Noen hevder at generasjonene som er født og oppvokst i det liberale demokratiet tar det for gitt og kanskje er mindre innstilt på å forsvare det. Vi som har kjent det totalitære på kroppen har nok en annen tilbøyelighet.

Vi snakker ikke om ytringer man misliker. Vi snakker ikke om ytringer som krenker. Vi snakker om ytringer som er farlige for individ og samfunn.