JULETRØBBEL: Pepperkaker smaker like godt i en muslimsk munn som i en kristen, skriver artikkelforfatteren. Og ingen klager på marsipangriser. Foto: Jessica Gow / SCANPIX
JULETRØBBEL: Pepperkaker smaker like godt i en muslimsk munn som i en kristen, skriver artikkelforfatteren. Og ingen klager på marsipangriser. Foto: Jessica Gow / SCANPIXVis mer

Debatt: Jul og multikulturalisme

Ikke tre burka over julegleden

Jeg har aldri sett en muslim klage på de norske juletradisjonene.

Meninger

Det nærmer seg jul, om vi liker det eller ei. Juletida er på mange måter en unntakstid i Norge, hvor vi blir litt snillere med hverandre, hvor stemmene senkes, forståelsen og empatien for andres tragedier blir større, en periode hvor vi blir rausere med eget overskudd av tid, mat, penger, smil og klemmer.

Siw B. Nicolaisen Vis mer

Et like sikkert tegn er det at, spesielt rektorer og lærere i grunnskolen og førskolelærere i barnehagene belærer oss i forhold til misbruket og den overivrige bruken av synlig glede vi tillater oss i årets siste måned.

«Demp dere! Noen kan bli lei seg.

Hvis dere ikke vet det, det finnes mennesker i dette landet som ikke tror på Jesus, som ikke tror på jul, som ikke har tradisjon i å bake pepperkakehus og lage dorull-nisser. De kan bli lei seg og ganske sikkert kan de komme til å bli støtt.

Hvis de ser at vi har det fint når vi følger juletradisjonene våre, så kanskje føler de at de ikke hører til og at de blir ekskludert. Demp dere for Guds skyld!

Ha det gjerne hyggelig, men kall ikke hyggen for noe med –jul, -nisse, -lys eller-advent, for da går de hjem og gråter og angrer på at de flyttet hit i det hele tatt. Jojojo, du misforstår. Selvfølgelig skal du få feire Lucia og tenning av juletreet på torget. Men kall det for noe annet.

Kall det for «små-barn-går-i-tog-med-lang-kjortel-og-lys-i-håret-mens-de-synger-en-sang-som-inkluderer-absolutt-alle-FEST» og «tenne-lysene-på-et dekorert-grantre-ute-på-torget-FEST». Da blir de så mye gladere og føler seg integrert og som en naturlig del av det hele»

Tull og tøys! Overføleri og omsorgsovergrep. Jeg har aldri sett en muslim stå opp og klage på de norske juletradisjonene, ikke en gang på marsipangris med sjokoladetrekk som kanskje er den mest nærliggende å tro de ville ha ut av butikkhyllene, ikke de muslimske barna og ikke de voksne.

På den måten straffer omsorgs-bulldosernes uttalelser to parter når de reiser seg fra katetret og roper om hysterisk forståelse og gledesdemping.

Det rammer oss som feirer julen og som opplever å måtte gjemme de skamfulle julevanene og juletankene under en kysk, tettsittende gledesburka, og det straffer muslimene på den måten at de får skylden for et gledesforbud de ikke har bedt om.

Jeg er helt enig i at vår juleglede ikke skal ekskludere noen og det har jeg heller ikke inntrykk av at det gjør.

Da ungene mine var små hadde de en del muslimske venner. Disse kom gjerne innom og hjalp til med julekakebakst og lenkelaging. Jeg hørte aldri de klagde over at vår høytid het jul og deres het id.

De tok med seg lenkene og pepperkakene og hadde, på lik linje med mine egne barn, kost seg et par timer med hyggelig aktivitet i fellesskap. Pepperkaker smaker like godt i en muslimsk munn som i en kristen.

Jeg kunne forstått klagingen dersom de som ikke feirer jul ikke fikk være med i juleaktivitetene på skolen og i barnhagene, dersom de ble satt på et eget rom når de julefeirende barna tegnet nissen og drakk gløgg med mandler og rosiner.

Like forståelig hadde det vært dersom kun etnisk norske barn fikk lov til å gå i Luciatog eller lage julegaver av glanspapir og tape. Men sånn er det ikke. Alle får være med, alle blir inkludert.

Nettopp derfor skal vi ikke presse burka ned over den norske julegleden. Tvert i mot skal vi rive den av, spise kakemenn offentlig, synge glade jul for full hals for ikke annen grunn enn at vi har lyst til det.

Vi kan ikke tillate at våre tradisjoner feides ut som noe skammelig der vi går rundt og feirer og gleder oss av onde hensikter, for å ekskludere og for å være slemme. I den tradisjonelle norske julen står vi ikke å gnir oss med skadefryd i hendene dersom vi ser at et muslimsk barn ikke får innpass på juleverkstedet. Sånn er det ikke.

Nettopp i julens ånd reiser vi oss og hjelper barnet inn i felleskapet og leken. Vi har høytlesing om historier som understøtter viktigheten av raushet, empati og hjerterom, uanhengig av hvem du er. For det er det det handler om til syvende og sist, og da kan det vel være det samme hva vi kaller det.

Her i landet liker vi å kalle det for jul og det skal vi få fortsette med. Og med det vil jeg, godt på forskudd, be alle landets rektorer, lærere, førskolelærere og andre velmenende pedagoger om julefred, både på vegne av de som feirer jul og på vegne av de som ikke feirer jul.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook