DEBATT

Ikke tro du har penger i banken

Har du noen gang lurt på hvor pengene dine kommer fra og hva som gjør at de er verdt noe?

DE PENGA: - Penger er ordnet i et hierarki, en pyramide. Sedler og mynt og reserver utstedt av sentralbanken troner på toppen, fulgt av kontopenger, som er et krav på kontanter. Lenger nede i hierarkiet har vi «pengeaktige» verdipapirer, som i prinsippet kan veksles inn i høyere former for penger, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB Scanpix
DE PENGA: - Penger er ordnet i et hierarki, en pyramide. Sedler og mynt og reserver utstedt av sentralbanken troner på toppen, fulgt av kontopenger, som er et krav på kontanter. Lenger nede i hierarkiet har vi «pengeaktige» verdipapirer, som i prinsippet kan veksles inn i høyere former for penger, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Du tenker kanskje at pengene kommer fra sentralbanken, Norges Bank. Det stemmer at sedler og mynt lages av Norges Bank, som nylig har gjort et stort nummer av å lage nye penger som er svært vanskelig å forfalske. Så da kan vi vel være trygge på verdien av pengene våre?

Sedler og mynt utstedt av Norges Bank utgjør faktisk bare drøyt 2 prosent av pengene som sirkulerer i Norge.

Hva med resten? Resten er bankinnskudd, kontopenger. Hvordan lages de? Det er en godt bevart hemmelighet og et tabubelagt emne. Mange økonomer blir overrasket når de får høre det, og noen av dem nekter å tro det. Antakelig vet de færreste politikere det, for ikke å snakke om folk flest. Visesentralbanksjef Jon Nicolaisen røpte det i et foredrag nylig:

Bankene skaper penger – ut av ingenting!

Hvordan foregår dette? De private bankene – Nordea, DnB, Sparebank1 – skaper penger når de utsteder lån. Hvis du går til banken og får innvilget et boliglån på tre millioner – vips! – med et tastetrykk fører banken tre millioner kroner som innskudd på din konto, og nye penger har blitt til. Etter hvert som du betaler ned lånet, forsvinner pengene ut av sirkulasjon – de tilintetgjøres.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer